New York T… Nei! Trøndertun Times #21

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

«Good morning!» slik jeg ropte over til naboen som trillet ungen sin forbi huset mitt forrige søndagmorgen. Etter en uke på Manhattan var jeg for min del litt språkforvirret. I presens sitter jeg på tunet, og de fleste av elevene har «tunet in» her nå, for siste gang. Dagene løper om kapp med lynet, og været er absolutt nydelig, og tillater oss å hygge oss ute. Jaja. Jeg skal ta en liten titt bakover på New York turen, som allerede er en uke på avstand. Nøyaktig. Det var en stor opplevelse! Jeg vet ikke om dag-for-dag er den beste måten å gjøre det på med tanke på den uken, men kanskje heller et slags sammendrag på et nivå dypere enn generelt.

Foto: (Trøndertun) Times Square.

Innreisen:

Jo, altså, det var grytidlig den 19.april, min 20-årsdag for øvrig, at vi møttes på Gardermoen. Ikke samtlige, nei, vi var fordelt på ulike flyvninger, men en pen bukett trøtte trøndertuninger møtte kl 05:00 på flyplassen. Etter å ha opplevd litt ulik praksis i ESTA-skranken, kom alle seg gjennom sikkerhetskontrollen og videre inn på fly til Amsterdam. På Amsterdam måtte de som fløy med samme fly som meg, slå i hjel ca 5 timer før  vi var klare for fly til statene. Ja, forresten var det mye passkontroller og styr. Det kommer man jo ikke utenom – de passer på. 😉

På flyet over til New York fikk vi servert diverse måltider og kikket på litt filmer. Flyturen var lang. Da vi landet på Newark, fikk noen tuninger i gang applaus. Vi har jo klappet ganske hyppig i løpet av Trøndertun. Klappet og knipset, og var det noe som fortjente applaus, var det å ha landet safe i statene. På flyplassen ble vi stuet over i to busser, og fraktet til hostellet «YMCA West Side». Hjernen min var 120% i hvilemodus på bussen, så det var ikke lett å få kontakt. Jeg ble, for beskrivelsens skyld, på et tidspunkt helt overbevist om at jeg hadde løyet på det blå kortet vi fikk utlevert for utfylling før landing, der du skal skrive om du har med deg sprengstoff eller annen mat og grønnsaker inn i USA. Jeg hadde selvsagt krysset av no på alt, men på bussturen kom jeg på at jeg jo hadde to pakker med grillpølser i sekken. Jeg hadde jo selvfølgelig ikke det, men jeg var kanskje en smule ute, og snakket med flere som hadde hatt det på liknende sett. Det var godt å komme til hostellet, få romkortet til rommet som lå i 12.etasje, men som ikke var noe problem med heis, og legge seg nedpå i ti minutter etter en lang reise med flere kryssforhør. Vi hadde vært våkne i 23 timer, regnet jeg ut pga tidssoner og usannsynlig tidlig avreise fra Oslo. Kl var 18 amerikansk tid, det var fremdeles min 20 årsdag, så vi gikk ut en gjeng for å finne et nice sted å spise middag. Det var lurt å holde seg våken frem til rundt 22:30, for da kom vi mest mulig smud inn i døgnrytmen.

Foto: Frokost med popklassen.

Mat, tur, kultur:

Neste dag hadde vi oppmøte kl 10, eller, popklassen dro ut og spiste frokost sammen før det. Vi gikk på en cafe eller diner, som het Morning Star. Her serverte de alt fra omeletter, pannekaker, English Breakfast til havregrøt og fresh fruit salad. JA, og bagels, selvfølgelig. Morning Star var et særdeles hyggelig sted, og hit kom jeg tilbake med flere andre senere. Man har jo hørt mye om at det er mye mat i New York. Det er sant. Det er masse å velge i, og vi fikk prøvd litt av hvert. Et populært frokost, lunsj og middagssted var Whole Foods. Det er en genial kjede som serverer mye økologisk og fresh mat. Det er både bakevarer, grønnsaker, salatbarer, bønnebarer, suppebarer, frokostbarer, frukt/dessertbarer, kaffebarer og dagligvarebarer. I tillegg finnes det mye hverdagslige ting og tang, og godteri. Det finnes alt mulig. Min frokostfavoritt ble å kjøpe en bagel, som for øvrig var en god porsjon bagel, og et beger med eggerøre, et par slices of turkey-bacon og noen agurkskiver. Jeg fikk inntrykk av at frokoststedene vi benyttet lå en kjapp tur fra hostellet, og det er jo slik vi er vant til hjemme på tunet, med den lille lufteturen over fra internat/hus til skole. Ellers kunne New York by oss en god pizzaslice, herlig mat i ChinaTown på byvandring med Jon som eminent guide, en god juice fra en hipster juicebar, gode donuts fra Dunkin, cookies fra bakerier og en kaffe spesialdesignet for deg, servert i en lekker to-go-cup. Det er i det hele tatt mye «to-go» mat ute og går. Folk i New York går mye. Jeg fant ut at dette måtte være den beste måten å være en ekte New Yorker – bare gå. Jeg må jo også nevne på fellesmiddagen vår på Dallas BBQ. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si – ble målløs av de rettene de kom inn balanserende på brett på størrelse med… bordplater. Storslagent, si.

Foto: Dallas BBQ fest (is there a babyshower going on? Spurte to nysgjerrige damer meg på toalettet)

Jeg nevnte at vi var på guidet tur med Jon, og det var moro. Det var flere av lærerne som hadde byvandringer. Stian tok med seg et følge til Brooklyn, Bjørnar ledet en gjeng, mye bestående av jazzklassen opp i Harlem og ellers var det et par båtturer. Det er fint å gå for å bli kjent. Man ser mye når man går, og New York er en helt spesiell by med mye historie.

Foto: Frokost på Morning Star 😀

Metro:

Hahaha, metroen, det er ikke mye jeg skal si om det, men det er et kapittel for seg selv, så derfor får det et kapittel. Metroen, eller subwayen, og det systemet var for mange, et krevende, men verdifullt bekjentskap. Det var jo litt ekstremsport, kan man si, at etter et helt år på Melhus, med vårt stopp «Trøndertun» rett utenfor døra og én linje å forholde seg til: 38 som tar deg til sentrum eller trygt direkte til Værnes, å nå skulle bli utstyrt med hvert vårt metrokort og manuvrere gjennom New York på egenhånd. Vel, vi lærte ved å erfare. Mange morsomme historier fra metroen. Røde, gule, blå baner – A, B, C, K, J – local eller express – uptown eller downtown – mange spennende feller her. Heldigvis var nesten alle metroer utstyrt med personell, og der det ikke var, gikk det jo alltids helt fint å ta tak i noen som så ut til å leve et travelt New York-liv og si at «Sorry, I am from Norway, can you please help me to get home?» Dette er en ok unnskyldning overalt egentlig. Når du skal betale for deg og står der med mange små mynter i ulike farger og fasonger – cent, og får beløpet du skal betale presentert, for eksempel. Jeg tok en håndfull mynter, holdt dem frem og sa: «Sorry, I am from Norway, I dont know».

Foto: Zara Larsson!

Faglig opplegg:

Det faglige opplegget var variert, og bestod av clinics, konserter og vandringene. Jeg var på konsert med popklassen på Zara Larsson & Clean Bandit, og på en workshop i studio til Grammyvinneren John Kilgore. Det var kjempespennende. Konserten også var en kul opplevelse, med kult show og ja, gøy å være på konsert i publikum med mange unge New Yorkere. Jazzklassen og flere andre var på flere jazzkonserter, og jeg hørte fra dem at det var helt fantastisk. En av konsertene var visstnok den beste de hadde vært på noensinne. Andre spennende aktiviteter noen fikk delta på var clinic med Mike Stern, en legendarisk gitarist, og clinic med en trommis som heter Camille Gainer. Rockeklassen var invitert på konsert med «Me First and the Gimme Gimmies».

Foto: Godtebutikker sin, si!

Den første dagen var vi dessuten på en musikkforretningsrunde. Det er vel hva man kaller godtebutikk, ja. Det var faktisk en del som kjøpte seg instrumenter – noen av dem ble på grunn av større og mindre skavanker, solgt for 50 dollar.

Været:

Været kunne by oss på litt av hvert. Vi fikk vel se New York på alle tenkelige måter utenom snø. Dagene med strålende sol var helt nydelige og varme som bare det. Dagene med overskyet var overskyet, men fine allikevel. Nest siste dag regnet det skikkelig, og det var dags for sydvest og en ny paraply fra NY. Værets variasjon er uansett noe vi er godt vant med, så det taklet vi fint, alle mann.

Foto: Ettermiddag i vakre Central Park.

Mine personlige favorittopplevelser var løpeturer i Central Park, fulldagsturen sammen med venninnen min, Anna Kristine til Brooklyn og generelt å traske rundt i byen natt og dag. Det var påfallende hvor trygg en følte seg ute. Det er jo politi over alt, og amerikanerne er lette å provosere, så folk oppfører seg sindig nok, om ikke alltid verbalt, så i det minste fysisk.

Times Square var også en spesiell opplevelse nattestid. Butikkene var jo åpne til 02:00, og det betyr at selv om det er midt på natten og mørkt, er det fremdeles liv og snille mennesker ute i gatene, til forskjell fra i Norge, der alt gjerne stenger 18 på en lørdag og natten tar over.

Turen generelt var et eventyr, og en stor opplevelse. Det er helt spesielt å reise slik, sammen med 130 andre du har fått sterke bånd til og blitt trygg på i løpet av et år. Det blir jo litt som å reise med familien sin egentlig – Trøndertun-family. Tilbake i Norge har vi nå hatt én uke som vi har brukt til å samle oss etter turen. Det går så fort mot slutten, ja mindre enn én uke igjen! I går hadde danserne avslutning i Olavshallen, en storslagen forestilling de har jobbet innmari hardt og mye med. Ja, de øvde til og med i New York! Danserne hadde faktisk også klasser på Broadway under oppholdet, når vi er inne på temaet. Dette fikk jeg høre at de synes var gøy. Det var visstnok også danseforestillingen de var på en av dagene der borte! 😀

Fredag kveld kom jazzklassen også hjem fra USA. De hadde vært på en tur til Colorado. Jeg har ikke sett mye til dem enda, men jeg tror, etter instagram og snapchat å dømme, at de har hatt det absolutt alle tiders. Nå har som sagt nesten samtlige elever tunet inn igjen, og vi starter vår felles marsj mot avslutningsdagen neste lørdag.

Denne uken kommer til å bli spesiell – måtte den bli det!

Over og ut – Ingrid Lovise

Regndansen

Endelig byggestart for konsertsal

I ti år har Trøndertun planlagt ny konsertsal, og nå blir drømmen virkelighet. Etter påske starter byggearbeidene. Til høsten kan vi tilby våre nye elever og gjestende artister en proff sal for musikk og dans. – Trønderbladet, 4. april 2017

Les artikkelen i pdf her

Trøndertun Times #20 – Et påskeegg av en uke

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

God morgen på denne første søndagen i april!

Nok en uke på tunet øyner slutten, og denne uken har virkelig inneholdt mye forskjellig. Vi har jo nå kommet inn i prosjektperioden, så nå er det litt vanskelig å ha oversikt over hva de forskjellige holder på med. Det meste går ut på å spille inn materiale i studio, spille konserter og delta i valgfagene som er satt opp for denne perioden.

Foto: Jazzklassen og Boulderkids sammen om alt. Etter New York-turen drar jazzelevene på besøk til Colorado for å besøke sine nye venner.

Det har, som antydet skjedd mye denne uken. Til en forskjell fra tidligere har jeg dessverre ikke vært helt der det har skjedd, fordi jeg måtte dra en tur hjem til Drøbak mandag etter lunsj og kom ikke tilbake før onsdag kveld. Å miste to dager i løpet av en uke er ganske mye. Spesielt når ukens to desiderte highlights fant sted på onsdag, med avslutningskonserten til jazzklassen med Boulder-barna fra Amerika og «Vårslæpp» i Melhus sentrum der flere av våre elever deltok og arrangerte. Vårslæpp ble omtalt i Trønderbladet. «Mange talenter på samme scene», sto det. Stolt! Veldig stolt av alle de flinke elevene som både spilte og organiserte hele greia. Denne onsdagen var det også nydelig sol i Melhus, og det var trivelig å komme hjem til. Da fikk dessuten amerikanerne oppleve det også – i løpet av den korte tiden de var her, fikk de en smaksprøve på alt vær som er mulig.

Foto: «Marthe Deluxe» under Vårslæpp-konserten i Melhus Rådhus.

Trykk her for å lese anmeldelsen av konserten

Det jeg med sikkerhet vet at samtlige elever på tunet er involvert i nå, er «Mitt Trøndertun dance crew». Nå er det tid for stor konkurranse som går av stablen på mandag etter allmøte. Dette går ut på at vi igjen er delt opp i hus og korridorer, og danserne som tilhører disse har fått i oppgave å koreografere en koreografi som musikkelevene skal lære seg. Dette skal fremføres på mandag som et stort danseshow, og en vinner skal kåres. Dette gjør at påfallende flere enn vanlig vandrer rundt i lett bevegelig tøy/treningsklær fordi de skal på, eller har nettopp vært på dansetrening. Dansesalene brukes aktivt og det har vært helt nødvendig å sette opp planer for fordeling av tid. Dette sier mye om at vi tar det seriøst, og  om ikke alle, så hvertfall mange korridorer og hus er «in it to win it».

Ellers, så nærmer det seg påske. Line og Siri, som jobber i administrasjonen har det moro med å lage påskejakt for oss. Plutselig gjemmer de egg, poster hint på face og så sitter du i matsalen, aner fred og ingen fare, når plutselig noen ivrige farer opp av stolene for å jakte på noe annet enn lunsjen sin. Det er morsomt. Det har også skjedd at egget har blitt gjemt og sluppet på natten. Spennende.

Fredagkveld dro en større gjeng, meg blant andre, på konsert på Samfundet. No. 4 sto på programmet, og det var en veldig fin musikkopplevelse. De som ikke skulle på dette, tok seg en tur på bålplassen. Der var det bål og god stemning, vet jeg, for det ble rapportert til Trøndertun Times på snapchat. Et særs hyggelig initiativ av Jonas, min gode venn, og det ble en stor suksess!

Det er også nevneverdig at det var første april i går, og at det var en liten lure-duo borte på internatet som fant på diverse sprell. Dører ble teipet igjen, teip over vannkranen slik at den uheldige som måtte finne det ut fikk en ufrivillig ansiktsvask, ring (eller bank) på spring osv… 1. april på folkehøgskole måtte jo by på noe som dette, egentlig er jeg overrakset over at det ikke var mer tull. Det er jo potensial for det, men nei. Det var te i tekannen, melk i melkemaskinen, brød i brødkurven og bussen kom til oppsatte tider.

Nå går vi inn i siste uken før vi reiser hjem på fredag, så det blir en stund til vi snakkes. Neste utgave vil nok by på en New York spesial.

Nyt uken og ha en fin påskeferie!

– Ingrid Lovise

Vårslæpp med Trøndertun og Kulturskolen

Onsdag kveld var det Vårslæpp av talenter innen musikk og dans, og publikum i rådhussalen i Melhus fikk mange fine opplevelser. Konserten var et samarbeid mellom Trøndertun og Kulturskolen i Melhus. – Trønderbladet, 31. mars 2017

Les artikkelen i pdf her

Trøndertun Times #19 – Welcome to a normal week of «Trøndertun»

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

God morgen!

Nå har vi kommet til søndag igjen. Rema er stengt, det var rundstykker og egg på frokosten, mange sover ut etter helgens sprell og alt er generelt som vanlig, men ikke helt. Ikke i det hele tatt, egentlig – nei, vi har besøk på tunet! For en uke dette har vært. La oss nøste det opp.

Foto: Magnus Børmark crowd surfin’.

Dette skulle bli den siste vanlige uken på tunet. Den siste uken med timeplanen vi har lært å kjenne og følge helt siden september, men med enkelte twister rundt juletider. Uken ble timeplanmessig, vanlig for oss – eller, ikke for jazz da, men «plan» er jo ikke helt jazzistenes natur heller, eller? 😉 Jo, så det var en vanlig mandag. Så fulgte en ganske vanlig tirsdag, men denne tirsdagen hadde vi foredrag fra Magnus Børmark som er gitarist i bandet 22. Han er virkelig en sprek type, og seminaret han hadde med oss var virkelig interessant. Han var veldig opptatt av å prate med oss og diskutere store spørsmål om liv og musikk. Han oppnådde kontakt og klarte fint å holde på oppmerksomheten vår ved at han klatret rundt i rommet og satt seg på kateteret i Lotus stilling og styrte seg opp og ned med den elektriske mekanismen som innstiller bordets høyde etter brukeren av det. Det var fascinerende – ja, som å ha en slags musikk-Buddah hos oss. Etter praten flyttet vi oss ned i instrumentalsalen, og da var bandet BareLand heldige å få en slags masterclass. De er veldig dyktige alle medlemmene i BareLand, og sammen spiller de virkelig fin musikk fra før, så med triksene fra Magnus, ble det en stor musikkopplevelse for oss alle. Moro.

Foto: Påskekveld i bomberommet.

Etter middag arrangerte dans urban påskekveld i bomberommet, og det var veldig gøy. Vi drakk kakao, spiste klementiner og snacks. De hadde forberedt en quiz og for ikke å snakke om jakt på påskeegg! Det fikk opp pulsen, for å si det slik, da samtlige tuninger løp hit og dit for å lete etter hint om hvor det kunne gjemme seg. Sør 2 fikk som fortjent etter solid innsats. 🙂

Okei, plutselig tunet det inn et stort lag med Amerikanere til kveldsen tirsdagkveld. Hello there! Her kom det «kids from Boulder, Colorado». Dette er et utvekslingsprogram med jazzklassen, så denne uken har jazzelevene og Boulderbarna hatt det veldig moro sammen. Resten av oss har sett litt til amerikanerne på elevkvelden i regi av jazzklassen torsdag og dessuten i matsalen, og jeg synes personlig det har vært veldig trivelig og morsomt å prate med og observere dem. De er veldig trivelige og smarte folk, og jeg forsøker å overtale Nick til å bli en fremtidig president i USA.

Foto: Let me introduce Simen from Trondheim and Will from Colorado. Husker ikke hvilken sang de sang sammen her, men lurer på om det var I would walk 500 miles

De elsker maten her, amerikanerne altså. Brunosten er buffetens store stjerne. «Oh, is that the brown cheese?» – «No, this is the yellow, the brown cheese is here». På fredag så jeg noen som hadde brunost på salami. Det har jeg ikke sett før, men der ser du hva som skjer når man får inn noen som møter noe nytt og derfor ikke har kjørt seg fast i sporet av rutine, men fremdeles ser nye kombinasjoner, fordi de ikke vet bedre – eller, det skal jeg ikke si. Jeg har jo ikke smakt salami med brunost, men det er noe ved det som byr meg litt i mot. Jeg sverger til brunost med jordbærsyltetøy.

I går var det risengrynsgrøt til middag, og da var det flere som puttet grønnsaker på grøten.

Av aktiviteter har de opplevd elevkvelden på torsdag, med live beat for beat. De elsket det, og de fleste av dem finnes ikke beskjedne og steppet gjerne opp i rampelyset. Det er interessant å se større grupper av både norske og amerikanske ungdommer sammen i et rom – veldig spesiell dynamikk. Jeg tror forresten det var onsdag at amerikanerne og jazzklassen reiste til Trondheim og fikk gå på byvandring og ha omvisning i Nidarosdomen. På fredag dro samme gjeng til Røros og fikk klappe og bli trukket på slede av reinsdyr, gå i Røros sine to fine gater og ha et lengre foredrag pm gruvedrift. De har altså fått oppleve det norskeste av det norske, og de virker til å like det godt – selvfølgelig gjør de det 😉

Foto: Fri improvisasjon på work in progress.

Jo, jeg må jo nevne at vi som var igjen på tunet på fredag hadde Work In Progress, som betyr at vi viser hva vi holder på med. Danserne viste et spektakulært show med mye koreografi flere av elevene har laget selv. Imponerende. Det var også veldig kult å få oppleve de som har hatt fri improvisasjon i musikk som valgfag. De plasserte seg ulike steder i rommet og improviserte. Veldig interessant å bevege seg rundt i rommet mens dette foregikk, fordi ulike instrumenter da kom i fokus og slik vekslet i å ha kompefunksjon og type solorolle. Bluesklassen viste også frem en stilig blueslåt.

Ja, så livet går videre på tunet. Amerikanerne har vært et friskt pust inn her, ingen tvil om det, og det er jo aldri feil to practice som english before the big trip to The Big Apple. Vi hadde langt infomøte om New York turen vi skal dra på i går, og entusiasmen for de av oss som skal dra er stor. Jeg gleder meg til å ta en bit av det eplet der, for å si det på den måten.

Her setter vi strek for i dag. Kort og brutal strek.

Uken som kommer blir den første uken av definert uvanlig karakter. Det blir spennende å se hva den kan bringe!

Over og ut.

– Ingrid Lovise

Trøndertun Times #18 – Travle tider på tunet

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

God morgen! Sola skinner i presens, og det er godt. Ukens værmelding fra tunet har vært innom alle skalaens værtoner, for å si det på den måten. I løpet av én og samme uke har vi kunnet oppleve vårlig sol, fulgesang og varm vind, og plutselig snøføyk dagen etter. Humørsvingninger til de grader altså.

Ja, det er travle tider på tunet. Jeg nevnte jo på det. Denne uken har handlet om fremtid, musikk, dans, barn og skihopp, for ikke å snakke om noen halvlitere torsdagskveld. For min egen del har uken også spandert vafler, eller «vaflor», laget med vaffelmiks från Sverige, og dobbel taco-kveld på fredag. Dessuten tok noen kompiser og jeg turen til Vitensenteret i går (lørdag), for å få litt påfyll av viten. Det var moro og tankevekkende. I går kveld var det dessuten en del som var i byen på konsert.

Vi beveger oss til starten av uken, som hadde en ganske vanlig start. Vanlige fag. Kanskje satt jeg mer pris på det enn vanlig, fordi jeg vet at det ikke er mange timene igjen med vanlig. I morgen starter faktisk siste uke med vanlig. Det bringer oss til at det går mot slutten av året, og når dette året er slutt, så skal noe nytt begynne. Noe nytt som de fleste ikke helt har bestemt seg for enda. Det kan gjøre at det å gå mot slutten av året her, gir en følelse blandet av mange litt ekle følelser for mange. En følelse blandet av vemod for at det skal ta slutt, frustrasjon for sine egne forvirrende tanker sammen med andres innspill og velmenende tips, redsel for å aldri finne ut av det og ikke finne NOE som helst å gjøre til høsten og utmattelse av tanken på alt man tenker på, og skal ta stilling til. Forstår du? Det er tung materie. På mandag snakket Liv med oss om sitt liv. Livs liv live fra amfiet. Hun ba lærerne om å gå ut før hun fortalte, så det kan hende det er konfidensielt, og jeg ikke skal fortelle hele historien her, men likevel: Liv fortalte om at hun tidlig trodde hun visste hva hun ville, eller, det er feil å si, for hun visste hva hun ville i det øyeblikket. Hun ble flyvertinne, men fant ut at det ikke var helt det hun så for seg, og sluttet med det. Deretter ble hun lærer, og jobbet som det en stund. Liv begynte etter hvert å bli noen år eldre enn det vi er nå, da hun fant ut hva hjertet hennes ville ha henne til å gjøre, og så satt hun seg på toget til Amsterdam og begynte å studere dans. Budskap: Lytt til deg selv, og husk at du har god tid. Vi er ikke gamle. Vi har tid nok til å kunne spandere på oss litt rom og fri til å tenke, leve og kjenne etter.

Vi hopper elegant til onsdag. Plutselig var hele foajeen full av barn. 90 barn med snørr, votter, luer, strømpebukser og skjørt. Det krydde av de nydelige skapningene. Dette var barn fra Tambartun barnehage som skulle ha en konsert som en gruppe elever herfra har jobbet med. Disse elevene har vært i barnehagen med barna hver tirsdag i hele vinter og lært dem sanger og forberedt dette showet. Jeg var ikke og så det, men jeg satt i gangen da foreldrene kom ut etter showet, og de var henrykt. «Dette var helt fantastisk!!»

Torsdag var en lang lang dag, og det var godt, fordi den var så fin. Denne dagen var ca 35 elever med og deltok i underholdningsproduksjon på World Cup i Granåsen. Det var både dans, band, lyd-team og produsenter fra skolen, og de fikk opptre for nesten 2000 barn! Det var stort for dem. På skolen gikk livet med instrumentforum, huskonsert og musikkmøtet som vanlig. Ja, og danseundervisning for danserne. På huskonserten spilte jazzklassen sine versjoner av Night in Tunisia. Det var skikkelig imponerende. Det var også to solo-innslag fra Geir og Markus, to flinke gutter som det har vært utrolig spennende å se utviklingen til. Dyktige elever alle sammen.

Foto: Popklassens eget band på Nidelven Bar & Scene i Trondheim

Etter middag dro flere av skolens band til Lundamo for å spille på en slags minifestival. I mellomtiden dro de av oss som skulle spille konsert i byen på kvelden med buss og fikk rigget opp på Nidelven Bar og Scene. Så fort Lundamogjengen var ferdig på Lundamo var det bare å komme seg til Nidelven, fordi flere av dem skulle spille både som fulle band og enkelte som del av andre bandkonstellasjoner. Jeg spilte selv med the Leftovers, og det var helt fantastisk moro å få spille der, med så god stemning, lyd og publikum! Like gøy var det å stå i publikum og høre på alle de talentfulle medstudentene mine. Oj, for en kveld, Jon hadde arrangert. Vi var tilbake på tunet halv tre om natten. Kan vel si at oppmøtet til teoritimen dagen derpå var litt så som så… Men, kom seg gjennom!

Foto: Foto: Fantastisk morra å spille på Nidelven Bar & Scene.

Lørdagsseminaret i går fortjener forresten også en liten shout-out, før jeg ønsker alle en fin dag videre og legger pennen på hylla. Denne lørdagen fikk vi besøk av Samuel Massie, en ung mann med en solid mengde livserfaring tross sin unge alder. Jeg pleier å si at «man kan gå, eller løpe en kilometer.» Samuel har kanskje spurtet. Foredraget, kort oppsummert handlet om Samuels liv, og hvordan han tross alle odds har klart å få til noe stort og se lyst på livet etter at ting så mørkt ut. Han fortalte oss hvordan han bokstavelig talt egentlig, fant livsgnisten da han satt i dongribukse og hettegenser i 10 minusgrader på folkehøgskolen 69 grader nord i Nordland. Han var sint fordi bålet ikke brant, og midt i denne frustrasjonen fant han ut at det var hans egen feil. Plutselig hadde han bestemt seg for å virkelig få liv i dette bålet, og det klarte han. Opplevelsen av mestring for han var så overveldende at han klarte å snu livet sitt etter dette. Hans budskap til oss: «Kan jeg klare det, så kan alle».

Okei. God søndag videre! Brett opp ermene og ta fatt på uken. Det er potensielt gull å finne!

– Ingrid Lovise

Trøndertun Times er tilbake! For fullt – nesten overfullt!

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

God dag! Trøndertun Times er tilbake etter et lengre opphold, men vil fra nå følge deg trofast hver søndag frem til påske, så det er bare å sette over kaffen – eller potetene.

Faktisk er det nøyaktig fire uker siden siste utgivelse. Det er sprøtt, og litt krise. Det har skjedd en del, bare én uke på tunet er jo et eventyr i seg selv, så high-lights fra fire uker blir fort en tjukk IKEA-katalog. Det er som å møte en gammel venn, si – har litt catching up to do!

Foto: «Jam» står det på tavla!

Uken før vinterferien hadde vi jam i Nordsalen, og det tok helt av med Mustang Sally. Dagen etter, altså tirsdag, hadde vi besøk av en dame som het Tone og som drev med live elektroakustisk musikk. Det var veldig kult, fordi hun var så dyktig musikalsk og teknologisk også – tekno Tone. 🙂 Det var stilig hvordan hun brukte stemmen som et instrument mer enn til å formidle et tekstlig budskap slik en har blitt lært til å forvente av en sanger.

På kvelden tirsdag dro vi på stor Valentines date med pop-klassen på Superhero Burger.

På torsdag dro popklassen sammen med danserne med buss til Ole Vig vgs, for å spille konsert og med den overbevise elevene der om at Trøndertun er det de drømmer om. De var en engasjert gjeng og et godt publikum.

Foto: Håkon spilte sin egen låt for eleven på Ole Vig.

Fredag var siste dagen før vinterferie, og da fikk vi en fantastisk frokost og også med det såkalte «Breakfast Clubing» som oppfølger. Det går egentlig ut på at man spiser frokost og har disko. Diskofrokost. Dette er et populært konsept i New York, så vi måtte lære det før vi reiser dit i april.

I uke åtte var det vinterferie, og jeg sitter ikke med oversikt over hva alle på tunet foretok seg i denne ferien, men jeg for min del var en tur i København og ellers hjemme og gikk lange skiturer i Nordmarka.

Forrige uke hadde vi storfint besøk av Åge Aleksandersen på tirsdag. Han pratet med oss i over én og en halv time, og avsluttet med å spille en nydelig låt på kassegitar – vi er privilegerte.

Foto: Åge Aleksandersen på Trøndertun.

Det ble avholdt stort mesterskap i stein-saks-papir, og en gjeng av oss tok en tur med den såkalte «fleskebussen» til Sverige. Det er jo moro med en liten Sverigetur i ny og ne. En i følget hadde faktisk aldri vært der – det er jo ikke hverdagskost for Vestlendinger. Fleskebussen går hver dag fra Trondheim sentrum, forstår du. Man ringer inn på morgenen og melder seg på, også drar man i vei.

Helgen tilbrakte jeg hjemme i Oslo på grunn av opptaksprøver jeg skulle avlegge ved universitet i Agder i starten av denne uken. Der nede traff jeg et par andre Trøndertunere – det er veldig i tiden nå med opptaksprøver rundt ved universitetene, noen er på ekte Norges turné for opptaksprøver. Nå skal vi bestemme oss for høsten. Spennende tider. Apropos Norgesturne, er det verdt å nevne at flere band reiser out of tun for å spre budskapet sitt. Guttene i bandet «Grådig» har vært rundt og spilt i over en uke på ulike scener i Norge, fra Odda til Gjøvik. De har altså reist land og strand.

Det passer aldri å ikke være på tunet når du skulle vært på tunet, for det skjer alltid noe på tunet. Mandag denne uken var intet unntak, for da var det nemlig ski og akedag med grill i Vassfjellet. Trist å gå glipp av. Det var en morsom dag, men med en dramatisk twist da utvekslingseleven vår Amelia mistet kontrollen over tekopp-akebrettet på vei ned bakken. Hun har jo ikke akt før, så hun er jo ikke helt fortrolig med alle triksene i boka som handler om tekopp-rumpeakebrett. De triksene vi som er vokst opp med disse lærte den harde veien i barnehagen. Amelia fikk slått seg ganske mye, og måtte slappe av noen dager på St. Olavs, men er nå tilbake på tunet dessverre kraftig redusert. Vi ser allikevel at det går fremover, og hun får veldig mye omsorg i form av besøk, hjelp, sjokolade, wunderbaum. Det skulle bare mangle, fordi hun gir så mye av seg selv. Du høster det du sår <3 Jenta ble kåret til dronning av jentefesten fredagkveld <3

Foto: Erlend forteller det store Trøndertun eposet om Otto og Bente. 

Som bringer oss over til den. Wow, gutter… For en innsats, for en dag… Heldige var gutta med at alt virkelig klaffet denne dagen, med vær og vind og temperatur. Vi jentene ble vekket med fuglesang spilt av på forsterker som sto utenfor rommene våre. Så fikk vi servert dagens program, med instrukser om hvor vi skulle gå. Først var det en nydelig frokost, deretter skulle vi ta på oss uteklær og gå til bålplassen der vi fikk kakao og mashmellows til å grille på bålet. Erlend og Fredrik var kongene av bålplassen og underholdt oss med sang og skuespill i tre akter. Fantastisk.

Tilbake på tunet skulle vi skifte til noe bevegelig og toge opp i store dansesal. Her kunne vi velge mellom å meditere i lille dansesal, eller å lære Vogue-dans med instruktør direkte fra Oslo. De aller fleste ble med på Vogue-dans, eller attitude-dans. Det var utrolig kult. Vi lærte å gå både runway, cat-walk og duck walk, samt en koreografi. Det gjorde noe med selvfølelsen da vi lærte å gå så målbevisst og elegant. Vi snakket om at vi nå skal gå runway gjennom matsal panorama hver dag til juicemaskinen og tilbake. Følg med, følg med. Bare se, ikke røre 😉

Foto: Guttene var drøøyyye med burlesk. Burlesky det der! 

Etter dansekurset var det lunsj med underholdning fra noen av de gode, flinke guttene. Jeg husker ikke helt hvilke låter som ble spilt, bare at jeg var overveldet. Den siste satt spor. Sveinung var solist på den låta og sang og spile blokkflløyte på, hold deg fast – My heart will go on. Gåsehudfaktor.

Etter lunsjen fortsatte det hele å levere. Vi ble delt i fem grupper som skulle sirkulere rundt til fem ulike poster med aktiviteter/opplevelser. For å nevne det i korte trekk: Vi fikk oppleve sjokoladefabrikken med Geir som WillieWonka, vi var en tur i Neverland for å fly med Peter Pan(Simen) og frigjøre tingeling. Vi ble skremt livskiten ut av i en labyrint, der en skummer maskért mann kom løpende etter oss med motorsag etter at vi prøvde å finne en nøkkel inne i et mørkt rom som be fylt med gass(røyk). Vi fikk også sitte og lage masker; klippe, lime, glitterlim, fettfarger – tok oss tilbake til barneskolen <3 Den siste posten vet jeg ikke helt hvordan jeg skal beskrive, men det var ringenes herre inspirert, der vi først skulle løse en ganske nasty oppgave for kun de tøffeste av oss: spis fem mariekjeks, drikk en munkholm, sett flasken tre meter unna på en bøtte, kast ball på flasken, hvs du ikke klarer det: straffemunkholm. To grepa jenter fra gruppen vår klarte det. 🙂 Etter at den oppgaven ble løst, ble vi tatt med den i kjelleren på internatet, der Gandalf satt med noen gåter til oss. Tre stykker. Vi klarte bare to, og skulle derfor bli spist, men vi kom oss unna.

Foto: Siste scene.

Hoh! Er dere med meg? Kult. Nå gikk vi i dusjen og ordnet oss slik at vi hadde på oss våre fineste filler, og var klare for den røde løperen. Guttene sto stilig oppstilt i matsalen og ønsket oss velkommen, skjenket oss med ingefærøl, vann og saft og sa at vi så pene ut. Maten var tapas og med brownie og is til dessert – de kjenner oss for godt. Midt i middagen kom damenes tale ved Erlend Arnesen, og han talte de vakreste ord slik han ble helt rørt selv. Intet øye var tørt.

Etter fantastisk middag, var det duket for show i Olvesalen. Bakerst i lokalet åpnet «Rumpa Bar» med hyggelige bartendere som mikset de villeste drinker som vi kunne nyte inntil en utrolig morsom forestilling. Høydepunktet var avgjort Burlesk. Gutta… Alt vi jenter lærte om Vogue den dagen, kunne vi nok ha lært av å se Burlesk-selvtilliten til disse tøffe guttene et par/tre ganger. Vi fikk se det to.

Resten av kvelden var det dans til live band som hadde konsert og bare bra S. Drømmedag. Drøm på alvor.

Lørdag gikk for guttene til å rydde opp alt. Jentene gjorde som de ville denne dagen. På kvelden var det konsert med et band fra Leeds College of Music, noe som var fint og spesielt nyttig for de som skal bli elever der fra høsten av.

Kvelden ble rolig for en del, med MGP og popcorn i amfisalen. Stemning.

I dag er det en rolig søndag. Det har skjedd mye, og det er mer i vente. Det blir fullt kjør frem til påske, så pust mens du kan!

Ha en trivelig uke=)

– Ingrid Lovise

Trøndertun Times #16 – En evighet av en uke

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

Endelig var søndag her igjen. I dag kjennes det ut til å ha vært en evighet siden sist, og kanskje er det litt fint. Det betyr at det er mye som skjer, og jeg skal forsøke å gjenfortelle det meste av det i større linjer.

I pop-klassen jobber vi med forberedelser av konsert som vi skal ta med oss out of tun neste uke. Da skal vi spille for musikkelevene på Ole Vig vgs for å rekruttere fremtidige trøndertunere. Vi har øvd både i timen og etter skoletid. Forresten er det ikke bare popklassen som drar out of tun, og vi er på ingen måte de første. På mandag reiste nemlig bandet «Høst» av gårde med kurs for Vestlandet, og de er nå på en god ukes turne for å promotere skolen. Det er flere band som reiser av gårde etter høstferien, og det er veldig kult. Høst var gjester hos NRK Hordaland torsdag 9.02, der de ble intervjuet om bandet og om folkehøgskolelivet. Litt rart å høre vennene sine på radio på den måten, men kanskje er det bare noe vi må bli vant til – jeg føler meg relativt sikker på at mange av fremtidens stjerner er mine medstudenter! Det er sprøtt!

Foto: The Leftovers på lydsjekk på Antikvariatet.

Jeg for min del har, sammen med guttene i «The Leftovers» gjort de siste forberedelsene til konserten vi skulle spille på Antikvariatet onsdagskveld. Jeg var veldig spent på dette, fordi det er første gang jeg spiller konsert med band. Plutselig er det et større moment som kommer inn i tillegg til det vanlige rundt en konsert: frakt av trommesett og forsterkere og stativer og instrumenter og gutter. I slike vanskelige tider er det godt å få hjelp av en pålitelig og hardbarka sjåfør fra Nord, Peter. Etter generalprøven vår, var det bare å pakke bilen klar og slappe av frem til middag. Trygt plassert på Antikvariatet fikk vi rigget opp og kjørt i gang med lydprøver. Vi ble tatt godt vare på og lydmannen gjorde en virkelig god jobb med oss, så vi var relativt gira da det hele nærmet seg. Antikvariatet fylte seg av folk, og glassene rundt i lokalet fyltes og tømtes også. Stemningen var veldig god. Moro. Utrolig herlig å ha støtte i en god gjeng Trøndertunere som satt midt i lokalet og skapte liv. <3

Det ble siste bussen hjem for oss.

Foto: Fra konserten til Conor.

Fredag. Fredag kveld altså… Hele skolen var invitert ut på konserten til lærer, Conor Patrick. Den ble avholdt på Byscenen. Det var en stor opplevelse. Conor er en virkelig flott artist, som har en utrolig tilstedeværelse på scenen, og for min egen del ble konserten en reise gjennom det emosjonelle landskap. Mange av låtenes tekster har spennende konsepter, og det var dessuten utrolig kult hvordan lysshowet var synka med musikken og markeringene. Vi var en større gjeng fra skolen som stolt fikk stå helt foran ved scenen. Conor er en ekte ninjastar. Midt i konserten kom låten vi hadde ventet på: «Ninja Star», og der hadde vi forberedt en dans. Det var helt crazy. Spesielt da noen av dansere ble løftet opp på skuldrene på tunets sprekeste.

Det er generelt veldig gøy å være ute på byen hele tunet sammen. Det kan vi godt gjøre mer=)

Foto: Fra konserten til Conor.

Lørdag, jeg vet ikke helt, jo, tulla. Lørdag var guttene og jentene separert 🙁 Vi skal ikke se hverandre før tirsdag, for da er det Valentinsdag og parsermoni. Neida, det var bare tull igjen. På lørdager har vi lørdagsseminar, og denne lørdagen skulle guttene snakke sammen om festen de skal ha for oss i mars, slik jentene holdt på med i høst. Da det var jentene som gjorde dette, hadde guttene bootcamp mens vi snakket. Denne gangen var det jentenes tur til å kjenne på hardkjør i Olvesalen. Vi hadde det utrolig morsomt, og tungt selvsagt… Men man blir ekstremt gira av å trene sammen, det tar meg tilbake til fotball og langrennstreningene som var en del av hverdagen i ti år. Dette vil vi fortsette med. Til middag ble matsalen forvandlet til McTrøndertun og vi fikk burgere. Det var veldig bra. Det var få til kveldsen i går, og det var kanskje ikke så rart, fordi danserne ikke var på tunet, da de danser forestillinger i Olavshallen i helgen. Nede i bomberommet fikk vi smelt sammen en brownies i mellom de ulike trinnene i Hallvard og Oles pizzaprosjekt. Guttene åpnet et midlertidig pizzeria og serverte 5 lekre Cappricosa til stor begeistring hos alle som fikk en del. Det var en velsmakende reise til Napoli, det må jeg si. Terningkast 5 på den. Stekt på stein ville jeg slått til med en sekser.

Foto: Pizzeria da OleHallvard.

Ja, så var det søndag. En evighet av en uke tar på, det merker jeg godt. Det er mange som har øveplaner og hvileplaner. Vi trenger å hvile – det er jo tross alt vinterferie neste uke. =)

Foto: Veldig fornøyde etter hard trening.

Ha en fin uke!

– Ingrid Lovise

Trøndertun Times #15 – En fest av en uke!

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

Hei og hallo og alt det der vi pleier å si hver søndag! Vi er på god vei inn i ukens aller siste innspurt, og nå lener jeg meg tilbake og nyter tanken på alt livet har spandert den siste uken.

Mandag var en morsom dag. Etter skolen hadde jeg en øvelse med guttene i The Leftovers – vi øver jo frem mot konserten vi skal spille på Antikvariatet onsdag 8.februar. Den nærmer seg med stormskritt. Denne mandagen ble gitarist Ruben 20 år, og trommis Magnus fylte 20 bare et par dager før. Vi hadde altså 2×20, og det er ikke hver dag noe slikt skjer. Derfor hadde jeg bakt en kake og fikset litt forskjellig partyeffekter, og midt i øvelsen kom en gjeng inn med disse greiene, og så var rommet snudd på hodet på et blunk. Festen ble kort og intens, altså effektiv, og så sendte vi selskapet ut av rommet og vendte om til øvelse igjen. Sånn må det nesten bli – det er jo måte på. Alt med måte.

Foto: Duetrost.

Senere mandag kveld hadde vi besøk av bandet «Duetrost», en liten jazzkombo som spilte veldig koselige låter for oss. Låtene var litt som små eventyr eller fabler. De hadde en greie med at alle låtene skulle ha dyrenavn. Noen av låtene manglet navn, og de satt pris på innspill. På en av låtene som manglet navn, kom fiolinisten plutselig opp med et forslag selv – han hadde fått for seg at den låten de skulle til å spille burde hete Ponny. Hahaha, det syntes alle var veldig morsomt, og han ble nok litt overrasket selv av sin egen tanke, og sa at han visste ikke helt hvorfor han fikk den følelsen. De to andre i bandet fikk, på grunn av latter, litt problemer med å sette i gang å spille, fordi de ikke kunne la være å tenke på ponnier. Morsomt.

Foto: Bordtennisturnering på internatet.

Tirsdagkveld ble det avholdt en bordtennisturnering i regi av tunets bordtennisklubb Cordel. Vinneren av denne turneringen skulle få bli medlem i Cordel, så deltakerne kjempet hardt, men til ingen nytte. Tunets bordtennis-alfa, Gjerdmund «Gjermis» Bugge, er uovervinnelig og utklasset en etter en. Ingen nye Cordel-medlemmer for denne gang!

Foto: Gjermund i finalen!

Torsdag skjedde mye forskjellig. De fleste dro etter huskonsert, out of tun denne dagen. Enten var det utdanningsmessen som var destinasjon, eller så var det for ande, meg selv inkludert, Trondheim Calling som kallet. Det de begge destinasjonene har til felles er at de konsentrerer seg om fremtiden. Både for vår egen del, og for landets og musikk Norges. For de som var på messen ble det som messer er kjent for – man går rundt for å bli stoppet, tilbudt drops, sjokolade, brosjyrer, penner og ting og tang. Dessuten var det noen som oppsøkte LIPA-standen og der kunne Darren informere dem om de hadde kommet inn eller ei. Det er flere som har kommet inn! Det er stort. Mange av oss vet fremdeles ikke, da det kun var de som dro på messen og spurte personlig som fikk førstehåndsinfo.

Jeg for min del, sammen med 20 andre fra tunet har vært utrolig heldig og få delta som delegater på Trondheim Calling. Et par andre fra skolen har også vært involvert i festivalen som artistverter/barverter. En har også spilt i et av bandene.

Foto: Ølsmaking på E. C. Dahls.

Som delegater har vi fått vandre rundt fra konferanse til konferanse på Clarion Congress Hotell, Rockheim og Olvaskvartalet.  Vi lært mye om bransjen, snakket med viktige personer, vært på ekslussive happeninger, øl-smaking på E. C Dahls bryggeri og opplevd flotte konserter på kvelden. Det har rett og slett vært tre drømmedager. Øl-smakingen var veldig interessant. Vi ble servert fire typer øl, og ordentlig pub-gryte, kokt på øl selvsagt. Etter det var det beer-pong på programmet, for en kul  og uhyre lærerik opplevelse! (den siste kommentaren der ble skrevet før jeg uttalte meg videre om beer-pong, som en kommentar til de tre dagene på Calling sammenlagt, men den passet jo greit til beer-pong også..eller? ;))

Musikkbransjen var før denne helgen en relativt uoversiktelig og mørk skog – ukjente territorier, men etter helgen har det blitt lysere, og det virker tryggere. Nå vet en litt mer om hva slags apparater en er omgitt av, og det virker ikke like skremmende lengre.

Uken som kommer blir spennende – vi får se hva som skjer!

-Ingrid Lovise