Trøndertun-elever på audition med LIPA
LIPA i Liverpool er så fornøyd med nivået på Trøndertun at de hvert år legger audition til skolen. Forrige helg hadde vi nok en gang besøk av lærere fra «McCartney-skolen» som gjennomførte audition for både dans- og musikkelevene på Trøndertun. – Trønderbladet 31. januar 2017
Trøndertun Times #14 – Drøm og alvor
Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17
Hallo og god morgen på denne siste søndagen i januar. Ja, det er faktisk allerede det, og på samme tid som allerede, så kan en si omsider. Tiden har som vanlig gått fort og sakte på samme tid – disse fire første ukene har inneholdt virkelig mye, og denne siste uken har vært intet unntak. Jeg begynner å nøste det opp.
Foto: Tekniske utfordringer under konserten. Jon sjekker at ledningene er ordentlig i monitor og høyttalere.
Mandag. For første gang var det pop-klassen, min klasse som steppet opp på scenen i Olvesalen og inviterte skolen til konsert. Ikke for å underdrive, men det var helt vilt. Vi hadde med oss noen eksterne hjelpere fra de andre linjene, og det er veldig kult med samarbeid. Vi fremførte først to akustiske cover-låter av to norske artister, og etter det fremførte alle hver sin egenskrevne låt. Pop-sjangeren er svært vid, og programmet vårt viste stor bredde. Noen har låter med elektrisk preg med synther og tromme-pads, andre har mer nedstrippede og rene låter, og noen har type bandlåter. Det er god trening å spille konsert. Det skjer alltid noe crazy, og denne konserten stormet det virkelig for min del. Vi satt i gang, og plutselig var det veldig mye fuzz på gitarlyden på den akustiske gitaren jeg spiller. Dette syntes jeg var veldig snålt å høre på, og mens jeg sto og sang tenkte jeg at vi kanskje burde stoppe, men bestemte meg for å ikke gjøre det. Videre begynner lydfolkene og lure på hva som er galt, og læreren min Jon begynner å sjekke at ledningene er ordentlig i monitor og høyttalere. Der er alt som det skal være ser jeg, så Jon kommer opp på scenen og stjeler showet når han sjekker at jacken på gitaren er ordentlig i gitaren min. Når Jon går føler jeg at gitarens stropp er i ferd med å falle av, så jeg tviholder på gitaren. Guttene jeg spiller med, som vi kaller The Leftovers, satt stille i båten og gjorde jobben sin helt eksepsjonelt, så alt gikk tross bølgene veldig smud. Slikt tvinger en bare til å være litt til stede i det en gjør.
Foto: Fra konserten til Popklassen på Scenen. Maren Holmgren med band i aksjon.
Se flere bilder fra Popklassens konsert her
Tirsdag, onsdag og torsdag var relativt rolige dager. Alle sysler med sitt, har øvelser, øver selv, trener, spiller bordtennis og drikker juice fra juicemaskinen. På huskonserten torsdag var nivået helt latterlig høyt. Det er utrolig flotte band og enkeltprestasjoner her på tunet. Mye av musikken leder en bare inn i drømmer i den drømmen vi alle lever her. Tankene flyter av sted, og jeg vet at jeg og flere med meg blir inspirert til å fortsette å jobbe med det vi jobber med. Denne huskonserten fikk våre nye brasilianske venner vist hva de er gode for, og det var helt fantastisk. De spilte sammen med Amelia, og nivået på det de gjorde sprengte skalaen – hvilken skala vet jeg ikke (hehe), men det virket hvertfall som at både Thales og Amelia hadde peiling på skala.
Foto: Våre nye MOVE-elever fra Brasil imponerte under sin første huskonsert på Trøndertun.
Fredag og lørdag var dagene vi hadde ventet på – mange av oss. LIPA-delegasjonen kom på besøk og rundt 27 av oss var på audition. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive disse dagene, men de er verdt en beskrivelse, så jeg er nødt til å gjøre det likevel. Det var nerver i spenn, drømmer som blir testet, mye følelser, mye musikk og dans, og generelt lørdag føltes som en høytidsdag. Jeg sa det til Solveig, at det føltes litt som 17.mai eller julaften. Alt en gjør disse dagene av vanlige gjøremål er på et vis fylt av ettertanke, litt som at det har en gullkant. Veldig rart. Vi klappet hverandre på skuldrene, snakket hverandre opp og var sammen om det, slik vi er sammen om alt. Jeg trengte en tur langs veien under stjernene fredag kveld for å prosessere alle tankene, drømmene og inntrykkene en får her. Det er så veldig. Jeg er så heldig. Her har vi det fint!
Ingrid Lovise
Trøndertun er Spellemanns-skolen
60-70 elever og lærere ved Trøndertun er blitt nominert til Spellemannsprisen, og på lørdag blir det avklart om de tre siste vinner en pris. – Trønderbladet 27. januar 2017
Trøndertun Times #13 – Her kommer Tonika
Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17
Forrige søndag forlot jeg dere på dominant-7 akkorden, og har latt dere alle henge der frem til i dag. Her kommer avløsningen når jeg forteller dere om alt det vi har opplevd denne uken.
Det startet alt på mandag, og det er rart å tenke på at det faktisk var denne uken, fordi dette virker svært lenge siden allerede. Når jeg tenker etter kommer jeg på at jeg faktisk var syk av forkjølelse denne dagen – tett som sement, og at jeg var på apoteket for å kjøpe en nesespray som aldri ble åpnet, da jeg ble frisk rett før middag. Godt var det, for kvelden hadde for mye å by på til å gå rundt med sykdom. Generelt har ikke denne uken vært så syk som den forrige, da det var influensasyke tilstander. Rockeklassene hadde i samarbeid med vokalklassen forberedt en elevkveld kalt «Soulkveld», der de fremførte soul-låter og låter de hadde soulet. Det ble også oppfordret til dans, men graden av deltakelse i dansen var litt varierende. En kan si at de som tok den helt ut veide opp for de som ikke gjorde det, og det er slik det er her på Trøndertun – vi utfyller hverandre. Det var ikke bare musikk disse snille medelevene våre hadde å by på denne kvelden, nei, de hadde også smurt et stort lass med bagetter. Godt jobba!
Foto: SoulKvelden.
Tirsdagen var det vi nå etter jul, har lært å kjenne som en vanlig tirsdag, med valgfag og seminar. Seminaret ble gitt av en gitarist som har funnet kjærligheten i norsk tradisjonsmusikk – ekte romantiker der altså. Han fremførte både egne og lærte låter, og var streng på mobilbruken blant publikum. Senere tirsdagkveld, etter kveldsmat, fikk vi besøk av bandet som trommelærer Stian er medlem i. Dette var en konsert vi virkelig hadde sett frem til, og de innfridde og vel så det absolutt alle skyhøye forventninger, med fet sound, kule riff og attpåtil gode tekster. I tillegg hadde de gutta en utrolig bra stage-presence. John Doe er navnet på bandet.
Foto: JohnDoe!!
Onsdag, oj, onsdag. Jo, selvsagt.
Denne dagen fikk vi to nye elever på tunet! To brasilianere. De snakker portugisisk, og det er fint for Amelia, tror jeg. Jeg sto i ring med dem, og de tre skravlet i vei på portugisisk. Da får man en anelse om hvordan det må være å ikke forstå det folk rundt en sier. Heldigvis ga Amelia meg noen stikkord underveis, so that I could jump into the conversation here and there and tell them some crazy things about Trøndertun. Mange synes det er morsomt å lære bort diverse norske ord til nykommerne. Thales, han ene brasilianeren spurte meg ved kvelds i går om hva «Kofaskén» betydde. Jeg måtte få dette gjentatt sikkert ti ganger, før jeg skjønte at her hadde det vært noen artige nordlendinger på fære – «aaa, it has to be «Ka Farsken» » – «YEES». «Haha, it means wtf». Han spurte om jeg kunne lære ham et fint ord også, og jeg tok en titt på brødskiven min og lærte ham brunost. «Brunost, the most beautiful norwegian word.
Det var mye øvelser rundt omkring på tunet på grunn av det som skulle finne sted på
TORSDAG. Denne dagen fikk vi nemlig besøk av Leeds College of Music, som kommer til Trøndertun for å holde audition på tunet. Dette er en gyllen anledning, en glimrende mulighet, en smaksprøve servert på skinnende sølvfat, til å teste ut audition. Tenk å bare kunne fylle ut navn, retning du søker, hovedinstrument og adressen din (tar deg maks 1,5 minutt), levere på kontoret, tusle 50 meter over tunet fra der du bor og inn i instrumentalsalen, og der få prøve deg på en ekte audition. Så mye læring. Trøndertun er drøm på alvor. Jeg ser mer og mer at her er alt lagt til rette for at man relativt smud kan komme seg videre. Det var vel rundt 25 elever som skulle på audition. Audition var veldig gøy. Det satt en dame der og et goPro kamera. Først fremførte jeg to av mine låter, og deretter var det et intervju på engelsk. Yes yes, hello. Det var over på 20 minutter.
Foto: Söta grabbar!
Lørdag var litt spesiell. Therese, sanglærer, hadde seminar for oss. Hun pratet med oss om bevisstgjørelse rundt valgene vi tar bevisst og ubevisst, finne kilden til hvorfor vi har det som vi har det og ta et oppgjør med det. Metaforisk tenker jeg personlig på slikt som «Stein i skoene», og alle vet at det kan være både irriterende og vondt å ha det. Når jeg har stein i skoene går jeg kanskje et stykke før jeg gidder eller MÅ å ta dem ut – prøver ofte å tilpasse gangen min slik at det ikke skal være så ille, fordi det er stress å stoppe opp og ta et oppgjør med det. Stein i skoene burde fjernes momentant, folkens!
Lørdag klokken 15:45 fikk vi besøk av et svensk storband. De spilte konsert sammen med vår egen jazzklasse, og felles for våre gjester og våre egne, er at det var klasse over prestasjonene. Det hele var jätte mysigt, og det tror jeg søta bror var enig i.
I dag er det søndag. Til kveldsen i går var det ikke altfor mange, og ikke til frokost i dag heller, så det vitner jo om at det nok ikke var få som slo ut håret i går kveld. Viktig med avbrekk. Uken vi står overfor er en ny runde med begivenheter. Jeg skal avsløre at LIPA kommer til helgen, og Trøndertun Times skal selvsagt dra på audition for å kunne rapportere litt.
Kan ikke si annet enn at med en god natts søvn, bretter vi opp ermene og er klare for en ny uke i morgen. Det blir veldig bra!! 🙂
– Ingrid Lovise =)
Trøndertun Times #12 – Trøndertun Hospital, vær så god
Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17
God dag! Denne uken har vært ganske sjuk – som overskriften kanskje røper. På mange måter. Det er helt utrolig at dette bare var andre uken på tunet etter nyttår, altså at vi ikke har vært her to fulle uker en gang. Når jeg tenker tilbake over uken tenkte jeg umiddelbart at det egentlig ikke hadde skjedd så mye utenom sykdommen som har herjet i huset der jeg bor, men tenkte jeg mer analytisk dag for dag, slik jeg har lært meg til å gjøre på søndager, ser jeg at det har vært nok en spennende uke.
Sjukehuset. Ja, det har vært influensa og kvalme og det som hører med i hus 1 denne uken. Over halvparten av husets innbyggere har vært rammet av epidemien, og vi som har klart å stå i mot har forsøkt så godt vi kan å unngå å oppholde oss for mye i det hele. Takk og lov er det mye som skjer på tunet, eller utenfor.
Foto: Granåsen er et fint sted å ta en utflukt til.
På tirsdag hadde vi på musikk valgfag igjen. Det virker som at dette er noe alle liker godt. Jeg synes i alle fall at tekstverkstedet er veldig givende. Denne dagen fikk vi i oppgave å skrive en barnesang. Gruppen jeg var på skrev en catchy liten sak om fuglen «Pam Piri Pippi, fra Mississippi». Etter lunsj hadde vi et spennende foredrag fra musiker og pianolærer ved skolen, Kjetil Mulelid. Det handlet om improvisasjon og refleksjon rundt hvordan en kan utnytte ulike parametere i sin tilnærming til musikk og impro. Det var spennende med en slik bevisstgjøring. På kvelden spilte han konsert med trioen sin i Nordsalen, og det var en flott musikkopplevelse. Denne tirsdagen var jeg dessuten med ett par andre jenter i treningsrommet, der vi testet vår girl-power. Best å ikke yppe med disse jentene!
Denne onsdagen var det oppstart av to fritidsaktiviteter: musikkteori, med elev i instrumentalklassen: Benjamin, og basstimer med undervisning gitt av Karl Erik fra instrumentalklassen. Det er noe med bassister altså… enten så er denne viljen til å hjelpe andre noe som bare kommer i pakken med det å være bassist, eller så har det et stort behov for å gripe sjansen til å endelig få litt oppmerksomhet (hehe;))
Foto: Vanlig skoledag på fredag. Teoritimene. Det du ser er en ledetonelinje.
På torsdag hadde vi en utrolig bra huskonsert. Det er alltid veldig inspirerende med de huskonsertene, fordi det er så utrolig høyt nivå på det folk presterer. Tenk på alt vi får til sammen, og etter å bare ha kjent hverandre siden august… Jeg vil kalle det magi.
Torsdag kveld pakket jeg med meg skiene og dro på oppdagelsesferd til Granåsen VM-anlegget. Det var utrolig gode forhold! Så nå, TrøndertunTimes har gjort jobben med å sjekke ut fasiliteter i fjern nærhet. Status: veldig bra.
Fredag var en vaskefredag. På kvelden var det to konserter på tunet. Killer Kid Mozart, bandet til Hallvard som går på rockelinja, øvde til konsert på Samfundet lørdag kveld, og kjørte gjennom programmet i Verdensrommet. Det var til stor fornøyelse. Eystein fra produsent og Håvard fra instrumentalklassen er med i bandet, samt en trommis, Sverre, flydd inn direkte fra Oslo. De gutta der er virkelig dyktige og gode musikere. I desember ble bandet til og med Ukas Urørt (Sjekk ut Killer Kid Mozart på urørt.) Etter kvelds kom det et annet band som mange hadde gledet seg til: Wingsuits. Jammen godt de leverte, for forventingene var høye!
Foto: Killer Kid Mozart på samfundet.
Lørdag hadde vi seminar med boogie-woogie dans. Det slo an (tror jeg). Noe jeg VET slo an, var Taco til middag! Aldri feil. På kvelden spilte Killer Kid Mozart konsert på Samfundet, og det trakk mange Trøndertuninger. Det var virkelig bra stemning. Samfundet er jo «the place to be» som ung i Trondheim, og i kveld kom vi folkehøgskoleelever enkelt inn også.
Nå er det søndag, og den virker til å bli rolig.
Uken som kommer blir alt annet enn rolig, det er sikkert. Skal ikke røpe mye mer enn det(enda)!
Ha en fin dag og uke!
-Ingrid Lovise =)
Trøndertun Times #11 – Og så var vi her igjen!
Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17
God dag! Etter å ha vært hele tre uker (for min del) out of tun, var det godt å komme tilbake på tirsdag. Tilbake på tunet, betyr også tilbake på bloggen, akkurat som at juleferiens slutt betyr tilbake på jobben, skolen eller hva ellers hverdagen måtte by på.
Etter en lang ferie og en søvnløs natt på nattoget mellom Oslo og Trondheim, møtte jeg på et par andre trøndertunere på Nova-busstoppet rundt 06:50. Vi hadde alle en god del bagasje. Spesielt jeg hadde slått på stortrommen denne gangen. Vi snakker bag på ryggen, sekk på magen, bratsj i hånda og langrennski-bag . Det skulle vært filmet. Hvorfor reise lett når du kan reise tungt? Bare synd de ikke leier ut esler på stasjonen – det ville gjort den knappe kilometeren i sluddvær fra stasjonen til Nova litt smudere. Nok om det.
Foto: Nydelig skiføre på fortauet tirsdag ettermiddag.
Denne tirsdagen, første skoledag, startet vi på musikk opp med valgfag. Det er morsomt. Da har noen fordypning i blues, noen har valgt seg teori/hørelære, noen lar det flyte helt ut med fri-impro, noen lærer de hemmelige triksene innen Music Business, noen blir introdusert til studio, noen har blitt snekkere i Victors gittar-verksted og andre som meg selv sitter og vrenger sjela for å skrive gode tekster. Det er forresten også gitarkurs for nybegynnere, kanskje er det en link mellom å slippe nybegynnere løs på gitarene og oppstarten av gitarsykehuset hos Victor? 😉 (spøker)
Hvis noen var i tvil om vi var tilbake på tunet, eller trengte litt hjelp til å tune in for alvor denne tirsdagen, så gjorde kjøkkenet jobben sin med å servere oss tun-klassikeren «sprøbakt fisk». Fisketirsdag is going strong again. Hverdagen er tilbake. Mange takk til Trøndertun Bistro!
Til forskjell fra hjemme i Oslo, lå det veldig mye snø her. Det snødde hele første delen av tirsdag, og det er jo helt nydelig. Anita og jeg har ski her, så med en gang det sluttet å snø var det bare å hoppe i nickersen og komme seg ut for å teste forholdene. Det var skuffende nok ikke kjørt opp løyper på verken tunet eller fortauet – men det går jo greit. Sånn er det faktisk i livet. Noen ganger må du tråkke opp dine egne spor.
Foto: Frakten av bratsjen fra Oslo til Trondheim var kanskje anstrengende, men den ble godt mottatt i Hus 1.
For de som ikke har ski, vet jeg at pulsen i treningsrommet har vært høy.
Onsdag var en helt vanlig onsdag.
Torsdag var en vanlig torsdag. Egentlig dreide den seg en del om fremtiden for min egen og de andre sangernes del. Vi fikk litt info om auditions som kommer nå i januar/februar, samt at vi snakket om planene for neste år. Det føles litt rart at dette skal ta slutt, men det er heldigvis ganske lenge til.
På fredag vasket vi som vanlig. Himmelen begynte også å vaske tunet, noe den helt klart kunne spart seg for. Det ligger heldigvis fremdeles snø, men det minket litt altså. Fryser det på nå blir det kanskje litt glatt.
Fredag var 13.dag jul, og jeg vet hvertfall at midt 1 kastet ut jula. I Trøndertun Bistro ble det servert pinnekjøtt-middag denne dagen – vi satser på at det ble den siste middagen i den sjangeren før desember igjen.
Foto: Lørdagsseminar med Øyvind «Wind» Aamodt, mannen som mistet hukommelsen.
På lørdag hadde vi et spennende foredrag fra Øyvind Aamodt. Han mistet hukommelsen i Kina en gang da han var 27 år, og fortalte oss om veien videre etter en slik hendelse. Vi fikk se film og stille spørsmål. Det var ganske utrolig. Det minnet meg en del om romanen Sofies Verden av Jostein Gaarder, der Sofie blir heftig utfordret av Alberto Knox på alle de tingene hun i en alder av 15 år allerede tar for gitt og har godtatt. Øyvind fikk oss til å reflektere rundt ulike ordtak som «skjegget i postkassen» og «grønne fingre» med mer. Det var en tankevekker. Godt vi fikk en god porsjon lasagne til å fordøye alle disse nye ideene utover kvelden.
Nå er det søndag. Det er vi sikre på, for det var rundstykker og egg til frokosten. Det ser ut til å bli en relativt rolig dag til egen disposisjon. Jeg tror vi trenger det. Ukene er fulle av program og inntrykk, og nå vet jeg at vi står ved starten av en periode som kommer til å gi oss mye å gå løs på.
Pust inn, pust ut.
Ingrid Lovise
Trøndertun bygger ny konsertsal og dansestudio
2017 blir et spennende år for Trøndertun. I lang tid har vi jobbet med planene om en utbygging av skolen. Nå er det endelig klart! Før påske starter bygging av ny konsertsal og dansestudio, og målet er å ha dette ferdig til skolestart i august.
Louise fikk danse i operaen
Rett før jul fikk Louise Nilsen Fretheim og fire andre Trøndertun-elever mulighet til å opptre i Den Norske Opera i Oslo. Danseren var plukket ut i forbindelse med det nasjonale talentutviklings-prosjektet «På tå hev».
Anna og den samiske dansen
Trøndertun-elev Anna Linnea Fjellheim Varsi er en av to personer som tildeles Sametingets kulturstipend på 25.000 kroner. Pengene skal hun blant annet bruke på studietur til New York og oppsetning av forestilling.
Trøndertunelever danser seg til Oslo
Trøndertuns danseavd. dro denne uka til Oslo for å bl.a. besøke Operaen. Selvsagt tok de toget for samtidig å spre litt julestemning på turen. Elevene sørget for rikelig med underholdning ombord. Det ble et langt Luciatog, en Familie-vogngruppe, en hip-hop-gruppe, og to grupper som hadde program i midtgangen. Prosjektet er et samarbeid med NSB.
