Hvordan fremmer innholdet på linja demokrati, mangfold, og fellesskap?
På instrumental-linja har vi fokus på autonomi og samhold. Vi er en sammensatt elevgruppe med ulike både erfaringer og sosial bakgrunn. Arbeidet gjennom året foregår i band og vi roterer konstellasjoner til hvert enkelt prosjekt.
Det er et viktig pedagogisk grep at lærer ikke setter sammen band basert på hva som gir minst friksjon. Friksjonen er nøkkelelementet i samspillet vårt. På denne arenaen lærer vi hvordan vi kan være oss selv i møte med andre mennesker som tenker ulikt oss. Vi får bredere perspektiv og essensielle erfaringer av at vi gjennom samarbeid kan skape noe større enn hver enkelt bestanddel.
Mestringsfølelsen vi får som klasse og band av å dra i havn en konsert som har utfordra oss underveis i prosessen er ubetalelig. Vi erfarer att demokrati, mangfold og fellesskap er en styrke, både kreativt og sosialt. Vi gir rom og tillit til den enkelte til å bidra med seg selv. Dette fordrer en høy grad av tillit i klassen, derfor jobber vi også bevisst med å være lagspillere -være hverandres største støttespillere. Og vi lærer å vise sårbarhet. Vår “svakhet” kan bli vår største styrke.
Hvordan jobber vi på linja for at elevene skal bruke kritisk tenking, vurdere informasjon og gjøre seg opp begrunnede meninger, å ha en positivt undersøkende åpen holdning til omverden?
Hos oss skal det ikke finnes absolutte sannheter. Vi jobber ut ifra en nysgjerrig grunninnstilling. Om noen kommer med to streker under et svar er det feil prosess, selv om det også skulle vært korrekt resultat.
Mangfold og perspektiv er viktigere i klassen vår enn rett svar på ei ligning. (Prosessen er viktigere enn resultatet.) Og kjernen av pedagogikken er at vi gjennom åpenhet, nysgjerrighet og raushet lærer å skape sammen. Vi bruker derfor mye tid på å diskutere i felleskap. Når vi lager prosjekter er idémyldringsfasen vel så viktig som timene med samspill. I felles fora lærer vi å ta og gi kritikk av hverandres idéer, og å skille mellom sak og person (noe som kan være vanskelig i et kreativt felt hvor det vi holder på med oppleves som sterkt personlig).
Igjen er tillit veldig viktig for at vi kan tåle å utfordre og ikke minst å bli utfordret på våre idéer.
Vi leter alltid etter orginale måter å tolke og skape musikk og jobber aktivt med å utfordre normer og konvensjoner. Integritet er sentralt for alle som holder på med kunst. Jeg, som lærer, er mye mer interessert i at mine elever trår sine egne stier og uttrykker sitt eget vesen enn at de holder seg til læreboka. Og hva er vel ikke kunst om ikke et personlig blikk på samfunnet. Jeg oppfordrer derfor til å utfordre det etablerte, utfordre seg selv og hverandre.
Dette er en god egenskap elevene vil ta med seg ut i livet etter folkehøgskolen. Og, ja takk til flere med kombinasjonen integritet og nysgjerrighet.
Hvordan gjenkjennes skolen vår sine verdier på linja? Respekt - tillit - engasjement?
Vi etablerer en tydelig arbeidsmoral som tar utgangspunkt i respekt for medelever, med klare rutiner på kommunikasjon mellom elevene som gjør prosjekt sammen. Det er aldri greit å ikke dukke opp til samspill uten å ha gitt beskjed til både bandmedlemmer og lærer.
Samtidig etablerer vi også en kultur for forståelse for at vi alle bærer på ting som ikke er synlige. Og at det er grunner til at det som er synlig er som det er. Vi oppfordrer til å være rause og inkluderende, å støtte hverandre når det er vanskelig. En kultur for at det er ok å være sårbar og å føle seg nede. En kultur for å dele. En kultur for å lytte og støtte.
Hvordan sørger undervisningen for personlig og sosial utvikling for elevene?
Vi jobber med å spille hverandre gode, både i musikk og sosialt. Den erfaringa de får med seg fra instrumentallinja er at vi kan gjøre tunge løft om vi jobber og opptrer som et lag. Å løfte blikket og se menneskene rundt seg som vi gjør på linja vår gir elevene de sosiale verktøyene de trenger for å være gode medmennesker i samfunnet. Det er både personlig og sosial utvikling. I tillegg blir de utfordra og får utvikle seg som musikere - både som kunstnere og handverksmessig.
Skriv litt om hvordan elevene har reell medvirkning i innhold og arbeidsformer.
Ansvar for egen læring er sentralt hos oss. Om det er musikk de har tenkt å fortsette med etterpå er det helt avgjørende å ha fått på plass en indre motor, en drivkraft. Ofte er elevene ikke vant til denne arbeidsformen. De kommer ofte fra både oppdragelse og tidligere erfaringer med musikk som i høy grad er organisert og tilrettelagt av voksne. Vi ønsker å være en motvekt til dette, og å være ei bro til det som er forventa på Universitetet/i arbeidslivet. Gi dem de verktøy de trenger.
Derfor er også linja lagt opp til at elevene skal få frihet og tillit til å ta ansvar for egen læring. Jeg ønsker å lage et rammeverk hvor de kan erfare mestring i å ta egne valg og gjennomføre egne idéer. Vi trenger folk som tenker selv i samfunnet.
I praksis betyr det at mange av prosjektene vi skal igjennom ila et år er basert i det de har lyst til å jobbe med. Kursen justeres underveis og vi har stadig kommunikasjon i klassen om form og innhold. Ideelt sett fungerer jeg som en mentor som kan komme inn med nye perspektiver på det de jobber med.
Jeg har stor tro på å ikke planlegge for mye. Lage et rammeverk som vi kan fylle med innhold forankra i dem, ikke meg. Lese rommet, ta inn tilbakemeldinger og se mulighetene som ligger i vår elevgruppe.
Jevnlige klassemøter og elevsamtaler gir meg god oversikt over hva behovene er og hva som funker og ikke.
Hvordan brukes Fellesskapet/Gruppa aktivt i undervisning og læring på linja?
Forankring i klassen og gruppa betyr at vi har en åpen dialog underveis. Elevene skal oppleve at de har stor innflytelse i hva vi gjør. Men det betyr også at de må ha en forståelse av at vi jobber ut fra en kollektiv tankegang.
Linjefag er ensbetydende med samspill, som igjen betyr å jobbe sammen i gruppe. Jeg gjør et stort poeng av å ikke “catere” til deres personlige preferanser når det gjelder gruppesammensetning og også spesialinteresser. Poenget med samspill er at de skal lære seg å få det beste ut av ei gruppe, lære seg å se folk sine styrker og hva de kan bidra med. Perspektivet er å åpne ører og blikk for de andre -å tre ut av eget hode. Å bli mindre selvopptatt.
Jeg inviterer stadig til å prøve å sette seg inn i hvordan medmusikere tenker, være nysgjerrig på mulighetene som ligger utenfor det å insistere på egne ideer og preferanser. Med dette perspektivet blir det givende å kaste idéer fram og tilbake i band og klasse. Da kan vi unngå fristelsen til å dømme forutinntatt. Vi kan lage et inkluderende miljø hvor elevene blir trygge nok til å dele -både de som gjerne tar ordet og de som oftest sitter i stillhet. Jeg passer på å vise - gjennom egne valg i klassen - at jeg veier felleskapet tyngre enn individer. En kjøreregel vi har når dett kommer ønsker fra elevene er: “kan alle gjøre som du?”. Om svaret er nei er mitt svar også nei. I utgangspunktet. Om jeg som lærer har integritet og står stødig i dette setter jeg et eksempel for hvor fokus skal være for klassen i linjefag. Jeg opplever at det fungerer godt.
Hvordan tar man som elev på din linje aktivt del i samfunnet?
Vi kobler musikken vår til samfunnet. Vi diskuterer politikk, filosofi, kunst og hvordan vi vil at budskapet vårt (gjennom musikken) skal nå ut. Kirkekonsert for beboere i Melhus, balkanprosjekt på Buran Bibliotek, konsert på Havet, på Torget, på Rockheim, på Isak.. alle gir oss en unik mulighet til å treffe folk, med musikk. Og å møte folk med ulike bakgrunner. Det skaper vi bevissthet rundt og diskuterer i klassen.
Det å bli trygg på å ha en stemme er viktig og noe av det folkehøgskolen gjør best. Vi trenger åpenhet og integritet i samfunnet. Elevene våre vil møte det som kommer etterpå med en erfaring av at det går an å mene noe, det går an å si ifra. En trygghet som kommer ut fra erfaringa av å ha blottlagt seg både i samspill og på scenen og at det ble tatt imot med kjærlighet.
Hvordan jobber du mot utenforskap på linja?
Jeg jobber mye med en gruppementalitet. Med det kommer det også et søkelys på å være inkluderende. Jeg lærer opp elevene til å se hverandre. Vi øver på det gjennomgående. Vi har klasseterapi, tar opp filosofiske tema og diskuterer mening bak hva vi holder på med. Gjennom å oppfordre til så stor grad av åpenhet blir det enklere å jobbe med utenforskap. Det finnes naturligvis, men vi har laga oss kollektive verktøy for å jobbe med det.
Jeg prøver også å balansere prosjektene så de treffer utsatte elever -gir dem en plattform å være trygge. Om det er prekært lager jeg prosjekter formsydd til dem.
Det er viktig at de kjenner tilhørighet og får uttrykke seg selv.
