Det ble et veritabelt tordenvær da de to trommeguruene Kenneth Kapstad og Larry Mullins slo sine stikker sammen på Trøndertun tirsdag 19 oktober. Med tordenvær og lyn som utgangspunkt tok de musikkelevene med på gjennom det de kaller et lydspor til en film uten bilder.
De to trommeslagerne Kenneth Kapstad og Larry Mullins har CV som kan ta pusten fra enhver. Kenneth Kapstad har oppnådd legendestatus i det norske musikkmiljøet som medlem i blant annet Motorpsycho, Spidergawd og Stein Torleif Bjellas band. Larry Mullins har en enda lengre CV gjennom å ha traktert stikkene i legendariske band som Nick Cave’s Bad Seeds, Iggy Pop & Stooges, Residents og Swans. Han kan også sees som trommis bak Bryan Ferry i den glimrende NRK sendte serien – Babylon Berlin.
På tross av «berømmelse» på hver sin kant hadde de aldri hørt om hverandre før de møttes til dette prosjektet. Men når de slo sine stikker sammen foran et hundretalls musikerspirer på Trøndertun kunne man se at de nok hadde rukket å finne en felles puls og en felles tanke. Det var en besnærende frisk og annerledes måte å formidle kunnskap på.
Larry og Kenneth kunne fortelle at de mer eller mindre ble lurt inn i dette prosjektet av en meget veltalende produsent – Åsmund Prytz. Hans iver og entusiasme var uimotståelig. Før de visste ordet av det var de booket til en slags «Battle of the drummers» fortalte de – med et smil om munnen.
Når de først møttes ble de raskt enige om at de ikke ville utkjempe noen slags trommekamp. De ville skape noe sammen. Ut fra ønsket om det og følelsen av å ha blitt lurt med på noe de ikke helt visste hva var vokste ideen om å lage en slags film – kun med trommelyd. Og at man gjennom det kunne vise et bredt trommerepertoar, og både med samspill og egen teknikk.
Så med tordenvær som utgangspunkt for rytmisk lek begynte de på manus. Det ble en klassisk historie om jakten på skurken – i denne historien produsenten som hadde lokket dem med på dette. Og som enhver skummel film begynte det med «Det var en mørk og stormfull natt!» Kenneth Kapstad setter seg på gulvet og begynner å improvisere på tordenværloopen som ligger i bakgrunnen, og i løpet av få minutter trommer han bokstavelig talt tordenværet over oss og inn i salen. Larry Henger seg på og sørger for en høststorm det vil gå gjetord om.
Sånn spiller de seg gjennom historien scene for scene. Jeg måtte forlate «Kinoen» i det de to trommeridderne tok opp jakten på skurken, så jeg vet ikke hvordan historien endte. Men jeg var i iallfall trygg på at for Tuningene var det allerede en suksesshistorie. En herlig sjangerfri og frigjørende kreativ reise i hvordan man kan velge å bruke det man kan som man vil, ikke låse seg til fastlåste mønstre og samtidig kunne lære bort et fag og teknikker. Befriende fritt for dyrking av egen myte og status, men med total kjærlighet til mulighetene i det å leke og drømme sammen.
Tusen takk for besøket!