Trøndertun Times #14 – Drøm og alvor

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

Hallo og god morgen på denne siste søndagen i januar. Ja, det er faktisk allerede det, og på samme tid som allerede, så kan en si omsider. Tiden har som vanlig gått fort og sakte på samme tid – disse fire første ukene har inneholdt virkelig mye, og denne siste uken har vært intet unntak. Jeg begynner å nøste det opp.

Foto: Tekniske utfordringer under konserten. Jon sjekker at ledningene er ordentlig i monitor og høyttalere.

Mandag. For første gang var det pop-klassen, min klasse som steppet opp på scenen i Olvesalen og inviterte skolen til konsert. Ikke for å underdrive, men det var helt vilt. Vi hadde med oss noen eksterne hjelpere fra de andre linjene, og det er veldig kult med samarbeid. Vi fremførte først to akustiske cover-låter av to norske artister, og etter det fremførte alle hver sin egenskrevne låt. Pop-sjangeren er svært vid, og programmet vårt viste stor bredde. Noen har låter med elektrisk preg med synther og tromme-pads, andre har mer nedstrippede og rene låter, og noen har type bandlåter. Det er god trening å spille konsert. Det skjer alltid noe crazy, og denne konserten stormet det virkelig for min del. Vi satt i gang, og plutselig var det veldig mye fuzz på gitarlyden på den akustiske gitaren jeg spiller. Dette syntes jeg var veldig snålt å høre på, og mens jeg sto og sang tenkte jeg at vi kanskje burde stoppe, men bestemte meg for å ikke gjøre det. Videre begynner lydfolkene og lure på hva som er galt, og læreren min Jon begynner å sjekke at ledningene er ordentlig i monitor og høyttalere. Der er alt som det skal være ser jeg, så Jon kommer opp på scenen og stjeler showet når han sjekker at jacken på gitaren er ordentlig i gitaren min. Når Jon går føler jeg at gitarens stropp er i ferd med å falle av, så jeg tviholder på gitaren. Guttene jeg spiller med, som vi kaller The Leftovers, satt stille i båten og gjorde jobben sin helt eksepsjonelt, så alt gikk tross bølgene veldig smud. Slikt tvinger en bare til å være litt til stede i det en gjør.

Foto: Fra konserten til Popklassen på Scenen. Maren Holmgren med band i aksjon.

Se flere bilder fra Popklassens konsert her

Tirsdag, onsdag og torsdag var relativt rolige dager. Alle sysler med sitt, har øvelser, øver selv, trener, spiller bordtennis og drikker juice fra juicemaskinen. På huskonserten torsdag var nivået helt latterlig høyt. Det er utrolig flotte band og enkeltprestasjoner her på tunet. Mye av musikken leder en bare inn i drømmer i den drømmen vi alle lever her. Tankene flyter av sted, og jeg vet at jeg og flere med meg blir inspirert til å fortsette å jobbe med det vi jobber med. Denne huskonserten fikk våre nye brasilianske venner vist hva de er gode for, og det var helt fantastisk. De spilte sammen med Amelia, og nivået på det de gjorde sprengte skalaen – hvilken skala vet jeg ikke (hehe), men det virket hvertfall som at både Thales og Amelia hadde peiling på skala.

Foto: Våre nye MOVE-elever fra Brasil imponerte under sin første huskonsert på Trøndertun.

Fredag og lørdag var dagene vi hadde ventet på – mange av oss. LIPA-delegasjonen kom på besøk og rundt 27 av oss var på audition. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive disse dagene, men de er verdt en beskrivelse, så jeg er nødt til å gjøre det likevel. Det var nerver i spenn, drømmer som blir testet, mye følelser, mye musikk og dans, og generelt lørdag føltes som en høytidsdag. Jeg sa det til Solveig, at det føltes litt som 17.mai  eller julaften. Alt en gjør disse dagene av vanlige gjøremål er på et vis fylt av ettertanke, litt som at det har en gullkant. Veldig rart. Vi klappet hverandre på skuldrene, snakket hverandre opp og var sammen om det, slik vi er sammen om alt. Jeg trengte en tur langs veien under stjernene fredag kveld for å prosessere alle tankene, drømmene og inntrykkene en får her. Det er så veldig. Jeg er så heldig. Her har vi det fint!

Ingrid Lovise