Hvordan fremmer innholdet på linja demokrati, mangfold og fellesskap?
Demokrati, mangfold og fellesskap ligger i selve grunnstrukturen til jazzlinja. Samspill, improvisasjon og kreativt samarbeid er bærebjelker i undervisningen. Musikk kan ikke utvikles isolert, den forutsetter lytting, dialog og respekt for andres uttrykk.
Improvisasjon som hovedtema gjør at alle må bidra aktivt, og alle blir samtidig sårbare i prosessen. Elevene opplever både oppturer og nedturer, noe som skaper forståelse for hverandres styrker og utfordringer. Alle stemmer er nødvendige, og dette synliggjøres daglig gjennom oppgaver, samspill og krav som stilles til hele gruppa. Alle blir hørt, og alles bidrag har en verdi.
Mangfold er både en selvfølgelighet og en nødvendighet. Jazzlinja er åpen for ulike musikalske uttrykk, bakgrunner og perspektiver. Nysgjerrighet på hverandre og på ulike musikalske løsninger er avgjørende, enten vi improviserer eller skaper nytt materiale. Fellesskapet er det bærende elementet som gjør utvikling mulig.
Hvordan jobbes det med kritisk tenking på linja?
Kritisk tenking er en integrert del av den skapende prosessen. Først skaper vi – deretter reflekterer vi. Elevene oppfordres til å legge ideer på bordet uten frykt for å «gjøre feil». Å tørre å feile er en forutsetning for utvikling. Vi jobber i et fagfelt som ikke er sort/hvitt. Musikk har ofte flere subjektive løsninger som kan være like gode. Elevene trener på å begrunne egne valg, lytte til andres vurderinger og være åpne for å endre mening.
Gruppen fungerer som et felles barometer for hva som fungerer musikalsk. Vi setter også ord på hvorfor vi liker eller ikke liker musikk. Selv om musikk rommer mye synsing, jobber vi aktivt med å analysere og forstå kvalitet, uttrykk og kontekst. Dette utvikler en undersøkende, åpen holdning – ikke en automatisk kritisk eller avvisende holdning.
Hvordan vises skolens verdier Respekt, Tillit og engasjement, på linja?
Respekt vises både personlig og musikalsk. Elevene lærer å skille mellom person og handling: «Jeg respekterer deg, selv om jeg ikke alltid er enig i det du gjør.» Uenighet er en naturlig del av samarbeid, men håndteres innenfor tydelige rammer preget av gjensidig respekt.
Engasjement forventes og synliggjøres gjennom forberedelser, tilstedeværelse, punktlighet og aktiv deltakelse.
Tillit bygges over tid og er avgjørende for å kunne gi og ta imot ærlige tilbakemeldinger. Når tillit er etablert, blir det lettere å ta tak i reelle utfordringer fordi eleven selv da erkjenner behov for utvikling.
Vi stoler på hverandre.
Hvordan legger undervisningen til rette for personlig og sosial utvikling?
Metodikken på jazzlinja bygger i stor grad på herming i gehør og improvisasjon. Hovedemnene hørelære og improvisasjon er videreutviklet til det jeg kaller instrumenthørelære. Elevene trener på sammenhengen mellom gehør, kropp og instrument – en sang man kan synge, skal i prinsippet også kunne spilles direkte.
Denne metoden gir tydelig mestring over tid. Elementene er få, men gjentas systematisk til de sitter. Elevene opplever progresjon, trygghet og økt selvtillit. De får også ansvar for egen læring, samtidig som de støtter hverandre i prosessen. Sosial utvikling skjer naturlig gjennom samarbeid, gjensidig hjelp og felles ansvar for læringsmiljøet. Sosial utvikling får elevene dessuten i stort mon i felleskap med å bo sammen med hverandre, med alt det i seg selv innebærer.
Hvordan har elevene reell medvirkning i innhold og arbeidsformer?
Elevene har stor innflytelse på hverdagen på linja. Jeg spør ofte hva de ønsker å jobbe med, innenfor rammene av at de har valgt en jazzlinje. Sammen setter vi mål for perioder, og innholdet formes gjennom demokratiske prosesser der alles behov og ønsker tas med. Arbeidsformene varierer mellom individuelt arbeid, bandøving og prosjektarbeid. Elevene lærer å disponere tiden sin effektivt, ta ansvar for egen progresjon og håndtere uforutsette situasjoner, (som når medelever er borte eller syke f.eks.) Dette gir verdifull erfaring i selvstendighet og planlegging.
Hvordan brukes fellesskapet/gruppa aktivt i undervisning og læring?
Gruppa er den viktigste læringsarenaen. Mesteparten av arbeidet foregår samspill, der elevene utvikler materiale sammen. Min rolle som lærer er ofte veiledende – å hjelpe dem videre når de står fast, men samtidig respektere deres eierskap til prosessen. Interne konserter og framføringer gir rom for dialog og refleksjon rundt musikken.
Dette styrker både kvaliteten på uttrykket og forståelsen for publikumsperspektivet. Fellesskapet brukes aktivt som ressurs i læring og utvikling.
Hvordan tar elevene aktivt del i samfunnet – nå og i framtida?
Elevene deltar aktivt gjennom konserter og utadrettet virksomhet. De spiller egne konserter og gir ut årlige utgivelser med eget materiale. Kunstens funksjon som uttrykk, kommunikasjon og samfunnsdeltakelse er en naturlig del av undervisningen. Folkehøgskolen er kjent som en «boble» i forhold til samfunnet for øvrig, og det er derfor viktig å spørre elever om de følger med i hverdagen?
Å innlemme aktuelle ting i undervisningen når dette føles naturlig.
Igjen, vi har et samfunnsoppdrag å forvalte og allmenndanning må også stå støtt i skolehverdagen for øvrig. (Vi snakker for de som spør om videre utdanning og yrkesmuligheter innen musikk. Det er viktig at engasjementet og retningen styres av elevene selv. Jazzlinja er ikke en forskole, men en selvstendig folkehøgskolelinje med egen strategi, der elevenes interesser og behov står i sentrum.)
Hvordan jobbes det mot utenforskap på linja?
Arbeidet mot utenforskap er tett knyttet til fellesskapet. Skolen og linja jobber aktivt for å finne fram til hva hver enkelt elev er god på, og hvordan dette kan komme gruppa til gode. Mangfold ses som en styrke, ikke en utfordring.
Demokrati, mangfold og fellesskap er eksplisitte verdier i undervisningen. Min holdning er at et sterkt fellesskap er det viktigste verktøyet mot utenforskap. Når alle opplever å ha en plass, en funksjon og en stemme, reduseres risikoen for å falle utenfor.
