Slik underviser vi

Hvordan fremmer innholdet på linja demokrati, mangfold og fellesskap?

Trøndertun skal være et trygt sted for alle elever, uavhengig av faglig bakgrunn, musikalske preferanser, livssyn, legning og den enkelte elevs aktuelle livssituasjon. Folkehøgskolen representerer en unik arena i det norske utdanningssystemet, der læring ikke måles i karakterer eller standardiserte prøver, men i personlig vekst, mellommenneskelig forståelse og faglig fordypning. Hos oss synligjøres dette gjennom et bevisst fokus på det hele mennesket. Vi anerkjenner at kreative prosesser krever sårbarhet, og for at en elev skal tørre å utfolde seg kunstnerisk, må det ligge et solid sosialpedagogisk fundament i bunnen.

Hovedmålet som elev ved musikkproduksjon på Trøndertun er at man gjennom faglig nysgjerrighet og målrettet sosialpedagogisk arbeid skal bli bedre forberedt til å møte den hverdagen som følger etter folkehøgskoleåret, uavhengig av hvilken vei den måtte ta for den enkelte elev. Dette gjøres gjennom en helhetlig undervisningsmetodikk, varierte oppgaver som skal løses, en balansert blanding av samarbeid og individuelt arbeid, samt avgjørelser som må tas både individuelt og på gruppenivå. Vi ønsker å utdanne ikke bare dyktige teknikere og produsenter, men også samfunnsborgere som forstår verdien av samhandling, kompromisser og demokratiske prosesser.

For å skape trygghet og fellesskap i klasserommet jobber vi kontinuerlig med relasjonsbygging på gruppenivå mellom både lærer–elev og elev–elev. Denne dynamikken er helt essensiell i et studiemiljø der man deler uferdig materiale, og kreative ideer. Dette gjør vi blant annet med systematisk deling av faglig arbeid, deling av musikk, og felles opplevelser i og utenfor studio. Ved å lytte til hverandres produksjoner, referanselåter og musikalske inspirasjonskilder, skapes det en dypere forståelse for hvem medelevene er, hvor de kommer fra, og hva de ønsker å formidle.

Denne tryggheten brukes videre som et fundament for å sikre godt utbytte av alle de timene som både elev og lærer investerer i dette skoleåret. Man skal kunne dele egne refleksjoner, synspunkter og ferdigheter – samtidig som man tåler at lærer og medelever kan stille konstruktive spørsmål som åpner opp for et enda bredere syn på det den enkelte elev deler. Formålet er at det som deles i klasserommet skal være ment som et positivt tilskudd til medelevenes utbytte og personlige mestringsfølelse.

I musikkproduksjon er mangfoldet vår største styrke. Vi tar imot elever som har produsert elektronisk musikk, og elever som primært spiller akustiske instrumenter og ønsker å lære seg studiohåndverket fra bunnen av. Dette spennet i sjangere – fra hiphop, pop og metall til eksperimentell lydkunst – beriker det faglige miljøet. Demokratiet i praksis oppstår når disse ulike musikalske sjelene må samarbeide om felles prosjekter, som for eksempel å spille inn band i studio eller samarbeide på tvers av linjene med danserne og instrumentalistene på skolen. Gjennom å forhandle om estetiske valg, mikseteknikker og kunstneriske retninger, lærer elevene å respektere andres stemmer samtidig som de finner sin egen.

Hvordan jobber du på linja for at elevene skal bruke kritisk tenking?

I løpet av et folkehøgskoleår møter man utrolig mange forskjellige mennesker, meninger, ferdigheter og situasjoner. Hos oss jobber vi målrettet med å sette fokus på hvordan man håndterer all den informasjonen man møter fra både medelever, Trøndertun sine ansatte og ulike medier. Det er derfor kritisk å utvikle en selvstendig vurderingsevne. Vi oppfordrer elevene til å stille spørsmål ved etablerte sannheter i bransjen: Hva gjør en produksjon «god»? Hvordan kan man bevare sin kunstneriske integritet i en kommersialisert verden?

Vi arrangerer ukentlige lyttesessions, der man kan presentere eget arbeid og vise frem sine unike inspirasjonskilder. Dette er ikke bare en kosestund, men en strukturert fagsamtale der kritisk tenking står i sentrum. Elevene øver på å gi og motta feedback på en måte som er både analytisk, konstruktiv og respektfull

I tillegg har vi gjennom klassens time et åpent forum hvor vi i større grad setter søkelyset på klassedynamikk, planlegging av aktiviteter, konserter og interne prosjekter. I begge disse forumene bruker vi dialog, diskusjon og refleksjon som aktive verktøy for å utvikle den enkelte elevs ferdigheter innenfor både konstruktiv og kritisk tenking på en respektfull måte. Gjennom denne metodikken lærer elevene å skille mellom sak og person, noe som gjør dem i stand til å håndtere fremtidige profesjonelle samarbeid i arbeidslivet.

Hvordan gjenkjennes skolens verdier på linja?

Respekt, tillit og engasjement er ikke bare tomme ord på et papir; hos oss jobber vi kontinuerlig med disse verdiene gjennom hele året, både faglig og sosialt. Dette gjenkjennes i måten vi gjør det meste på her på Trøndertun.

Vi viser respekt, tillit og engasjement gjennom å blant annet:

• Anerkjenne ulike meninger, sosiale regler og skolens reglement. Dette betyr at vi skaper et rom der det er høyt under taket for uenighet, så lenge det formidles med respekt for individet. Vi diskuterer alt fra romordensregler til opphavsrett i studio.
• Støtte hverandre i ulike situasjoner gjennom skoleåret. Et folkehøgskoleår byr på både opp- og nedturer. Enten det er snakk om nervepirrende opptredener på scenen, krevende fremvisninger av egne låter i klassen, eller rollen som samtalepartner og støttespiller i tunge stunder, står vi sammen som en enhet.
• Bidra til et trygt og godt miljø både i klasserommet og på skolen for alle sammen. Dette innebærer en aktiv innsats for at ingen skal føle seg utenfor. Vi roterer på samarbeidspartnere i studioprosjekter slik at alle blir kjent med alle, og vi passer på at alle stemmer blir hørt i plenum.
• Tillate at andre får ta del i «min verden». Dette er kanskje den viktigste verdien på en kreativ linje. Det handler om å tørre å åpne opp, enten i form av en dyp samtale, involvering av medelever i kreative og sårbare arbeidsprosesser, eller ved å tørre å spille av en uferdig demo man har lagt hele sjelen sin i.

Hvordan sørger undervisningen for personlig og sosial utvikling?

Faglig utvikling er som oftest hovedmotivasjonen for elever ved musikkproduksjon. Men for å oppnå best mulig faglig utvikling, må vi også jobbe målrettet med både personlig og sosial utvikling. I et kreativt fag som musikkproduksjon er disse komponentene uløselig knyttet sammen. Å skape musikk handler om å eksponere seg selv og reflektere over både medelevers og læreres faglige ferdigheter, musikksmak og meninger. Undervisningen legger opp til at elevene må utfordre seg selv og sine egne komfortsoner. Dette kan handle om å presentere en uferdig demo foran klassen, prøve en helt ny og ukjent sjanger, eller ta ordet i en faglig diskusjon.

Det handler også om å se verdien av ulike rutiner, tekniske metoder og arbeidsmåter som man kanskje ikke opplever som umiddelbart relevante akkurat der og da. For en ung produsent som er vant til å jobbe intuitivt og alene, kan strukturerte studiorutiner, filorganisering og musikkteoretiske analyser virke rigide i starten. Likevel opplever de raskt at disse verktøyene gir en større frihet på sikt. Gjennom dette arbeidet utvikler elevene et større perspektiv på både tid, egne ferdigheter og musikkbransjen som helhet. Ikke minst handler det om å «lære seg selv å lære» – en ferdighet som forbereder dem for en livslang læringskurve. Alt dette er ferdigheter som ikke bare er kritiske for å produsere musikk, men også for å manøvrere seg gjennom de opplevelser og utfordringer livet byr på etter folkehøgskolen.

Hvordan har elevene reell medvirkning?

Som en integrert del av den personlige og sosiale utviklingen åpner vi opp for at klassen som en gruppe har stor innvirkning på både faglig innhold og metodikk. Det drøftes jevnlig med hele gruppen hva som er ønskelig av ulike temaer, hvilke spesifikke behov klassen har, og hvordan de foretrekker at dette formidles fra lærer. I en klasse som vanligvis har et stort mangfold når det kommer til både interesser, bakgrunnskunnskap, ferdigheter og personlige preferanser, får vi jobbet intensivt med hvordan demokrati fungerer i et ekte klassemiljø.

Her får elevene erfare at flertallet bestemmer, samtidig som flertallet plikter å lytte til og ta hensyn til mindretallets innspill, unike perspektiver og meninger. Som nevnt i arbeidet med det trygge klasserommet, er denne medvirkningen helt avhengig av at alle føler seg trygge nok til å uttrykke sine meninger, stille kritiske spørsmål, og ikke minst tåle å få svar som kanskje utfordrer egne oppfatninger. Vi jobber aktivt med å skille mellom det å bli hørt og anerkjent, og det å få nøyaktig det svaret eller det resultatet man selv ønsket i utgangspunktet. Dette gir en dyp forståelse for demokratiske prosesser og kompromisser, noe som er overførbart til alle deler av samfunnslivet.

Hvordan brukes fellesskapet/gruppa i læring?

Samarbeid i ulike former utgjør en stor del av det faglige opplegget på musikkproduksjon. Fellesskapet og gruppen brukes som et aktivt pedagogisk verktøy. Samarbeid er et kraftfullt virkemiddel for å forhindre utenforskap, feire det kreative mangfoldet og bygge et slitesterkt fellesskap. Målet er at alle elever i klassen skal ha samarbeidet med alle de andre elevene i en eller annen form på et eller annet prosjekt i løpet av skoleåret.

Musikkproduksjon som linje åpner i utgangspunktet ikke opp for tradisjonelt samspill på samme måte som de fleste andre musikklinjene på Trøndertun gjør, der man naturlig samles i et band. Likevel åpner faget opp for utallige andre unike former for samarbeid – både internt i klassen og tverrfaglig. Dette kan innebære at to produsenter med helt ulik musikalsk bakgrunn blir satt sammen for å lage en låt, eller at klassen fungerer som et samlet produksjonsteam der noen har ansvar for opptak og andre for miksing. Tverrfaglig har vi også mulighet til å samarbeide med skolens vokalister, instrumentalister og dansere for å skape helhetlige kunstneriske uttrykk.

Å jobbe i grupper har flere lagdelte mål. Det mest åpenbare er å utnytte spisskompetansen til hver enkelt i gruppen for å utvikle et så godt og profesjonelt produkt som overhodet mulig – enten det gjelder produksjonen av en låt eller organiseringen av et større live-arrangement. Et annet, og kanskje vel så viktig aspekt, er at man får mengdetrening i å håndtere både givende og krevende samarbeidssituasjoner. Elevene høster verdifull erfaring fra begge deler.

Vi oppfordrer elevene til å stoppe opp og reflektere analytisk over prosessen: Hvordan føles det når samarbeidet fungerer optimalt, og hvorfor fungerer det så godt akkurat da? Hvordan håndterer vi situasjonen når samarbeidet blir kreativt utfordrende eller kommunikasjonen stopper opp? Her blir det helt nødvendig å bruke skolens kjerneverdier – respekt, tillit og engasjement – som fundamentale grunnpilarer. Ofte ser vi at det er i de mest krevende samarbeidssituasjonene at disse verdiene settes på ekte prøve. Hvis et prosjekt lugger, bruker vi verdiene aktivt som verktøy for å identifisere, sette ord på og beskrive det faktiske problemet. På denne måten kan elevene i fellesskap finne konstruktive metoder for å løse utfordringene, fremfor at det oppstår personkonflikter.

Hvordan tar elevene aktiv del i samfunnet?

Fra tid til annen dukker det opp unike muligheter, i ulike former, for at klassen kan ta aktivt del i samfunnet. Det kan være av både ren faglig karakter og andre samfunnsnyttige måter å bidra på. Gjennom årene har vi hatt suksessfulle prosjekter der vi har laget musikk for andre skoler, levert lyd- og musikkproduksjon til NRK, produsert lyddesign til danseforestillinger, og bidratt på ulike måter under UKM. Vi engasjerer oss også i rent praktiske og holdningsskapende oppgaver utenfor musikkfaget, som for eksempel strandrydding og lokale miljøtiltak.

Hvordan jobbes det mot utenforskap på linja?

Hos oss skal alle bli hørt, og alle skal bli sett. Alle har en unik stemme, og den skal de få lov og plass til å bruke. Med skolens kjerneverdier som aktive verktøy jobber vi målrettet hver eneste dag med å sikre at ingen faller utenfor det sosiale eller faglige fellesskapet. En av de mest effektive metodene for å forebygge utenforskap er å ufarliggjøre det å ta plass i gruppen.

Elever på musikkproduksjon vil få rikelig med mulighet til å stå foran klassen i et trygt miljø. Dette kan være for å presentere et studioprosjekt man enten har jobbet alene med, eller har vært en del av i en gruppe. Det kan være for å dele spesifikke ferdigheter og teknisk kompetanse med hele gruppen (elev-til-elev-læring), eller det kan være for å holde et uformelt innlegg om noe helt annet man brenner for på fritiden. Målet er at alle i klassen, flere ganger i løpet av året, skal kjenne på nok tillit og trygghet til at man tar dette steget. Ved å mestre det å stå foran sine medelever, brytes indre barrierer ned, og elevene vokser enormt på det personlige planet.

Gruppearbeid og tverrfaglig arbeid er også et virkemiddel vi bruker aktivt for å sikre inkludering. I slike samarbeid tvinges elevene til å gå ut av sine vante sosiale sirkler og samarbeide med medelever de kanskje ikke naturlig oppsøker på fritiden. Vi strukturerer gruppene bevisst slik at ulike personligheter og faglige nivåer møtes. Dette sikrer at ingen blir sittende isolert med sine egne prosjekter, og det motvirker dannelsen av ekskluderende klikker i klasserommet.

Gjennom dette tette samarbeidet lærer elevene å verdsette ulikheter. En elev som er teknisk sterk på miksing, men usikker på låtskriving, kan finne en perfekt samarbeidspartner i en elev som har hodet fullt av kreative ideer, men som kjemper med det tekniske verktøyet. Når disse to finner tonen og skaper noe sammen, oppstår det en gjensidig respekt som strekker seg langt utover selve undervisningstiden. Slik blir det faglige samarbeidet en direkte motgift mot utenforskap, fordi alle opplever at deres spesifikke bidrag er nødvendig for at gruppen skal lykkes.