Trøndertun Times #11 – Og så var vi her igjen!

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

God dag! Etter å ha vært hele tre uker (for min del) out of tun, var det godt å komme tilbake på tirsdag. Tilbake på tunet, betyr også tilbake på bloggen, akkurat som at juleferiens slutt betyr tilbake på jobben, skolen eller hva ellers hverdagen måtte by på.

Etter en lang ferie og en søvnløs natt på nattoget mellom Oslo og Trondheim, møtte jeg på et par andre trøndertunere på Nova-busstoppet rundt 06:50. Vi hadde alle en god del bagasje. Spesielt jeg hadde slått på stortrommen denne gangen. Vi snakker bag på ryggen, sekk på magen, bratsj i hånda og langrennski-bag . Det skulle vært filmet. Hvorfor reise lett når du kan reise tungt? Bare synd de ikke leier ut esler på stasjonen – det ville gjort den knappe kilometeren i sluddvær fra stasjonen til Nova litt smudere. Nok om det.

Foto: Nydelig skiføre på fortauet tirsdag ettermiddag.

Denne tirsdagen, første skoledag, startet vi på musikk opp med valgfag. Det er morsomt. Da har noen fordypning i blues, noen har valgt seg teori/hørelære, noen lar det flyte helt ut med fri-impro, noen lærer de hemmelige triksene innen Music Business, noen blir introdusert til studio, noen har blitt snekkere i Victors gittar-verksted og andre som meg selv sitter og vrenger sjela for å skrive gode tekster. Det er forresten også gitarkurs for nybegynnere, kanskje er det en link mellom å slippe nybegynnere løs på gitarene og oppstarten av gitarsykehuset hos Victor? 😉 (spøker)

Hvis noen var i tvil om vi var tilbake på tunet, eller trengte litt hjelp til å tune in for alvor denne tirsdagen, så gjorde kjøkkenet jobben sin med å servere oss tun-klassikeren «sprøbakt fisk». Fisketirsdag is going strong again. Hverdagen er tilbake. Mange takk til Trøndertun Bistro!

Til forskjell fra hjemme i Oslo, lå det veldig mye snø her. Det snødde hele første delen av tirsdag, og det er jo helt nydelig. Anita og jeg har ski her, så med en gang det sluttet å snø var det bare å hoppe i nickersen og komme seg ut for å teste forholdene. Det var skuffende nok ikke kjørt opp løyper på verken tunet eller fortauet – men det går jo greit. Sånn er det faktisk i livet. Noen ganger må du tråkke opp dine egne spor.

Foto: Frakten av bratsjen fra Oslo til Trondheim var kanskje anstrengende, men den ble godt mottatt i Hus 1. 

For de som ikke har ski, vet jeg at pulsen i treningsrommet har vært høy.

Onsdag var en helt vanlig onsdag.

Torsdag var en vanlig torsdag. Egentlig dreide den seg en del om fremtiden for min egen og de andre sangernes del. Vi fikk litt info om auditions som kommer nå i januar/februar, samt at vi snakket om planene for neste år. Det føles litt rart at dette skal ta slutt, men det er heldigvis ganske lenge til.

På fredag vasket vi som vanlig. Himmelen begynte også å vaske tunet, noe den helt klart kunne spart seg for. Det ligger heldigvis fremdeles snø, men det minket litt altså. Fryser det på nå blir det kanskje litt glatt.

Fredag var 13.dag jul, og jeg vet hvertfall at midt 1 kastet ut jula. I Trøndertun Bistro ble det servert pinnekjøtt-middag denne dagen – vi satser på at det ble den siste middagen i den sjangeren før desember igjen.

Foto: Lørdagsseminar med Øyvind «Wind» Aamodt, mannen som mistet hukommelsen.

På lørdag hadde vi et spennende foredrag fra Øyvind Aamodt. Han mistet hukommelsen i Kina en gang da han var 27 år, og fortalte oss om veien videre etter en slik hendelse. Vi fikk se film og stille spørsmål. Det var ganske utrolig. Det minnet meg en del om romanen Sofies Verden av Jostein Gaarder, der Sofie blir heftig utfordret av Alberto Knox på alle de tingene hun i en alder av 15 år allerede tar for gitt og har godtatt. Øyvind fikk oss til å reflektere rundt ulike ordtak som «skjegget i postkassen» og «grønne fingre» med mer. Det var en tankevekker. Godt vi fikk en god porsjon lasagne til å fordøye  alle disse nye ideene utover kvelden.

Nå er det søndag. Det er vi sikre på, for det var rundstykker og egg til frokosten. Det ser ut til å bli en relativt rolig dag til egen disposisjon. Jeg tror vi trenger det. Ukene er fulle av program og inntrykk, og nå vet jeg at vi står ved starten av en periode som kommer til å gi oss mye å gå løs på.

Pust inn, pust ut.

Ingrid Lovise